– Dette er fornuftige valg., sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebanken 1-gruppen til NTB.

Nye vaner

En undersøkelse Respons Analyse har gjort for Sparebank 1 viser at norske forbrukere er i ferd med å endre sparevaner. Nær en tredel sier at de vil betale ekstra ned på boliglån, og nesten en av seks vil spare mer i aksjefond.

Og vi sparer mer enn før. Ifølge Statistisk sentralbyrå sparte vi 118 milliarder kroner i fjor. Dette er det høyeste nivået på sparing siden 2005.

– Folk er ganske flinke til å passe på økonomien sin. Vi gjør i grunnen ganske trygge valg. Gevinsten ved at lånerenta er lav brukes ikke til forbruk, sier Magne Gundersen.

Tredobling

Trenden bekreftes av Verdipapirfondenes forening (VFF) som i sin ferskeste månedsstatistikk for februar finner den høyeste nettotegningen fra norske personkunder siden desember 2006.

I januar og februar i år kjøpte personkundene aksje- og kombinasjonsfond for 2,8 milliarder kroner. Det er nesten tre ganger så mye som i hele fjor, der årstallene endte på 1,0 milliarder kroner.

Administrerende direktør Lasse Ruud i VFF mener det er for tidlig å si om den økte fondssparingen er en varig trend.

Fornuftig

Magne Gundersen ser mye fornuft i å vri sparingen over i fond, slik 16 prosent oppgir i undersøkelsen han har fått fra Respons Analyse. Hvis du ikke er aktiv i aksjemarkedet og følger aksjekurser til daglig, bør du holde deg unna enkeltaksjer.

– Jeg anbefaler aksjefond – og flere av dem. Aksjefond egner seg godt for langsiktig sparing. Da er du ikke avhengig av at ett selskap går bra, og du sprer risikoen. Uavhengige rådgivere som Dine Penger oppfordrer til å spre på flere fond, men også ulike fondstyper. Sett noe inn på aktive fond, men plasser også noe i indeksfond som har lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond. Over tid går dette bra, sier Magne Gundersen.

Ta grep om gjeld

Det er også en god strategi å banke ned lånegjeld, slik 30 prosent oppgir i undersøkelsen. Fortsetter du å betale et like stort månedlig beløp når renta settes ned, tar du et godt grep for å få kontroll over lånekostnadene.

– Du oppnår kontroll når lånet er nede i 50 prosent av verdien på boligen. Da tåler du godt en renteoppgang, og du klarer å beholde boligen din selv om det skulle skje noe med økonomien din, sier Gundersen.

Kjøpekraft

Han er mer bekymret over at en av ti ikke sparer i det hele tatt, enn over at åtte av ti vil fortsette å spare i bank til tross for lave renter.

– Nå er rentene så lave at mange tror du taper på å ha penger i banken. Tanken om at det er rent tap på å sette penger i banken er en skrivebordsøvelse. For mange er alternativet til å spare pengene, å bruke dem. Med penger i banker har du kjøpekraft også neste år, sier Magne Gundersen til NTB.