Jan Høst og Kristin Dæhli har brukt tre år og en halv million kroner for å få godkjent en ny femmannsbolig de kan bli gamle i på Berg.

Det har ført frem i kommunen, som nå har godkjent planene og avvist klagene fra naboene to ganger. Men begge gangene naboklagene har kommet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, har naboene fått medhold, og kommunens vedtak er opphevet.

- Vi ble knust da vi fikk vedtaket fra fylkesmannen. Vi hadde satt oss godt inn i tilsvarende saker fylkesmannen har vurdert, og trodde vi var godt innenfor det som kunne godtas. Fylkesmannens vedtak hviler på et korthus av flere faktafeil og mangelfulle vurderinger, mener Jan Høst.

Vil bygge moderne

Huset som Høst og Dæhli bor i er en stor enmannsbolig fra 1932. Den har ifølge paret et voldsomt energiforbruk, og er ikke egnet å bo i om man blir gammel. Paret fikk derfor ideen om at de kunne bygge et helt nytt bygg og dele det inn i fem leiligheter over tre etasjer. Bygget er universelt utformet, og har betydelig lavere energiforbruk, i tillegg til at det gir fortetning i nabolaget. Det mener Høst burde gjøre bygget velkomment.

- Når vi ser på vurderingene fra fylkesmannen, er det flere ting å ta tak i. I den første saksbehandlingen tar ikke fylkesmannen en vurdering av selve tiltaket, men påpeker kun en saksbehandlingsfeil fra kommunens side, og sender det tilbake. Så gjør vi endringene som fylkesmannen ber om, og får avslag igjen. De negative virkningene for naboene er tillagt stor vekt, mens de positive knapt er vurdert, sier Høst.

For høyt

Fylkesmannens endelige vedtak baserer seg på at ulempene for naboene er større enn fordelene en femmannsbolig vil føre med seg. For å få bygget boligen, har Høst og Dæhli måttet søke om dispensasjon fra kravet om maksimal høyde. Mønehøyden på 9,55 meter er 55 centimeter høyere enn på huset hvor paret bor i dag. Høyden betyr at nybygget vil få tre etasjer, og det gir plass til en femte leilighet. Samtidig har paret anlagt et heishus hvor avstanden til den ene nabotomten er mindre enn halvparten av høyden på heishuset, slik loven krever.

Én av naboene har påpekt at en veranda og uteareal vil få mer skygge hvis det nye bygget føres opp. To andre naboer hevder at noe av utsikten forsvinner med det nye bygget.

- Naboene har lov til å klage, vi skjønner det. Men vi mener noe av utsiktstapet som er påpekt i klagen ikke stemmer. I tillegg har huset som får mer skygge på verandaen i første etasje også en veranda i andre etasje som ikke blir berørt, sier Høst.

- Gir ulemper

Underdirektør i justis- og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Trond Flydal, har saksbehandlet naboklagene. I sin begrunnelse for at naboene får medhold skriver han blant annet at «det omsøkte tiltaket bryter klart med det eksisterende utbyggingsmønsteret i nærområdet, og vil slik fylkesmannen ser det gi en del ulemper knyttet til utsiktstap, lys- og soltap for naboene». Videre påpekes det at det spesielt er byggets tredje etasje som skaper problemene, og at «fordelene med dispensasjon fra bestemmelse om maksimal høyde, altså at det kan etableres ytterligere én leilighet i tiltaket, ikke er klart større enn de ulempene byggets høyde vil få for naboene, i kombinasjon med byggets volum for øvrig.»

- Vi har vært på befaringer på stedet og gjort en konkret vurdering av naboenes klage. Jeg vil ikke kommentere mye på de konkrete vurderingene ut over det som allerede er skrevet, men generelt vurderer vi det slik at den tredje etasjen vil gå ut over naboene, og at ulempene den gir er større en fordelene man får, sier Flydal.

- Alvorlig

En av dem som reagerer på fylkesmannens avgjørelser, er kommunalråd i Trondheim, Geirmund Lykke (KrF). Han mener fylkesmannen er på kollisjonskurs med fortettingspolitikken kommunen praktiserer for å få flere boliger i sentrumsnære strøk. Derfor vil han ta opp saken i bygningsrådet på onsdag, hvor han spør om bygningsrådet ser dette som en prinsippendring fra fylkesmannens side.

- Det var et enstemmig bygningsråd som veide fordeler og ulemper opp mot hverandre, og kom frem til å tillate bygging. Jeg synes det er alvorlig at fylkesmannen overstyrer et vedtak som var enstemmig i et folkevalgt organ. Slik jeg ser det, er fortettingspolitikken vår i tråd med nasjonale retningslinjer. Fylkesmannens avgjørelse ser ut til å kollidere med denne målsettingen. Det er urovekkende, sier Lykke.

Flydal viser på sin side til at fylkesmannen har hatt møter med Trondheim kommune om hva som kan tillates i byggesaker.

- I noen saker går Trondheim kommune for langt når det gjelder å godta ulemper for naboene, selv om det ikke gjelder så mange, sier Flydal.

- Risikoen blir stor

For å belyse problematikken har Lykke hentet frem et annet boligeksempel noen hundre meter unna, på Eberg. Her godkjente kommunen ombygging av en tomannsbolig til en enmannsbolig med 27 soverom, i realiteten et hybelhus for studenter. Også denne saken ble påklaget av naboene, blant annet med bakgrunn i at bygningen var høyere enn reguleringsplanen tillater. Disse fikk imidlertid ikke medhold av Fylkesmannen.

- Dette gir problemer med forutsigbarheten. Når avgjørelsene i to så like saker blir så forskjellig, er det vanskelig for den som vil bygge, fordi risikoen blir så stor. Er det noe fylkesmannen virkelig skal ta hensyn til, er det likhet i vedtak. De skal hindre forskjellsbehandling hos lokale myndigheter, sier Lykke.

Flydal var også en av dem som saksbehandlet saken i Søndre Eberg gate. Han sier at også her ble det gjort en befaring, men at ulempene var forskjellige.

- Det er forskjeller i utsiktstap og soltap på de to eiendommene, og derfor får de forskjellig utfall, sier Flydal.

- Er du enig i at ulike avgjørelser i tilsynelatende like saker kan skape problemer med forutsigbarheten?

- Det er vanskelig å få dette til å være veldig synlig. Jeg tror bare man må henvise til paragraf 29-4 i Plan- og bygningsloven. Men generelt oppstår det problemer når man vil bygge store bygg på små tomter, sier Flydal.

Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) reagerer på fylkesmannens avgjørelse. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN