Det er kun en knapp time siden åpningstid på Ikea på Furuset, men det har allerede dannet seg køer foran kassene. 24 av 40 kasser er selvbetjente, og Christoffer Huun er en av dem som går målbevisst mot kassepunktet hvor han selv går i gang med å scanne flatpakkede stoler og en haug med orkideer som skal piffe opp på en planlagt visning.

- Det går jo fortere her, så jeg velger gjerne selvbetjent. Det er kjempegreit her og i matbutikker, men det hadde ikke gått i elektronikkbutikk hvor jeg jobber, da kundene trenger mye råd om produktene, sier Huun til Aftenposten.no.

Han ler godt av at han trenger hjelp fra personalet to ganger i løpet av «selvbetjeningen».

- Selv om jeg visste akkurat hva jeg skulle ha her i dag, måtte jeg spørre tre ansatte om råd og hjelp i butikken også, så jeg har fått hjelp av fem stykker her i dag. Det viser jo at butikkpersonale har noe å si, mener han.

Men butikkmedarbeidere er blant de yrkesgruppene som med stor sannsynlighet vil bli ytterligere utsatt for automatisering fremover, ifølge en ny rapport.

Lavtlønnsyrkene mest utsatt

I rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» har tre forskere analysert hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge de neste tyve årene.

De konkluderer med at en tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene. Lavtlønns- og lavkompetanseyrker vil bli mest utsatt, men forskerne understreker at digitalisering vil påvirke alle yrker til en viss grad fremover.

Dette er noen av yrkene som med stor sannsynlighet vil bli digitalisert i følge forskerne:

Telefonselgere (99 prosent sannsynlighet)

Regnskapsførere (98 prosent sannsynlighet)

Kontormedarbeidere (97 prosent sannsynlighet)

Resepsjonister (96 prosent sannsynlighet)

Butikkmedarbeidere (95 prosent sannsynlighet)

Se hele listen nederst i rapporten.

- Utdanning er nøkkelen

- De som får det vanskeligst, er de som er minst fleksible, det vil si de med lavest kompetanse. Men den utviklingen har vi sett over lang tid, og er ingen nyhet. Er man nervøs over automatiseringen, bør man overføre mer ressurser til flere lærere i skolen og flere ressurser til helse og omsorgssektoren der behovet er stort, sier Anders Ekeland, seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå, og én av forskerne bak rapporten.

Utdanning vil i større grad bli nøkkelen til jobber, mener han.

- Har man en viss grad av utdanning er fleksibiliteten i arbeidslivet større, og muligheten for jobber oppover i næringskjeden er større. Det vil også bli viktigere av å få mer IKT inn i undervisningen for å forstå og forberede arbeidsstyrken på digitaliseringen, sier han.

Sammen med to finske forskere har han blant annet kartlagt hvilke yrker som mest sannsynlig vil bli erstattet med digitale verktøy.Analysen er bestilt av Ludvigsen-utvalget, et regjeringsnedsatt utvalg som skal vurdere dagens skolesystem opp mot fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

Større konsekvenser i Sverige

Analysen er basert på rapporten til to Oxford-forskere fra 2013, der de har beregnet sannsynligheten for hvilke yrker som etter amerikansk klassifisering i størst grad vil bli automatisert. De konkluderte med at 47 prosent av amerikanske arbeidsplasser var utsatt.

I fjor gjorde svenske forskere en tilsvarende analyse tilpasset det svenske arbeidsmarkedet, som konkluderte med det samme - at nær annenhver svenske jobb kunne forsvinne på bekostning av datamaskiner.

Selv om Ekeland og de andre forskerne konkluderer med at én av tre jobber vil være utsatt i Norge, mener han vi må ta resultatene med en klype salt.

- Metoden Oxford-forskerne tar utgangspunkt i, er kartlegging av yrker etter oppgaver som repeteres og dermed kan helautomatiseres, men uten å ta hensyn til de menneskelige faktorene. Regnskapsførere kommer for eksempel høyt opp, men jeg har ingen tro på at man med det første kan automatisere forståelsen av norske regnskaps- og skatteregler, sier Ekeland.

Mest sannsynlig i butikk

Det han imidlertid er i minst tvil om vil bli erstattet av digitale løsninger, er butikkmedarbeidere. I følge analysen vil jobbene med 95 prosent sannsynlighet bli automatisert.

- Selvbetjening i form av selvscanning er allerede introdusert mange steder, og vil med stor sannsynlighet føre til et fall i sysselsettingen i varehandelen, mener Ekeland.

Selvbetjent på syvende året

Ikea i Norge har nå selvbetjente kasser på syvende året, og antallet har vært økende. 57 prosent av kundene deres bruker nå de selvbetjente kassene. Det betyr ikke at antall kasseansatte har gått ned.

- Vi har ikke redusert antall medarbeidere i kassen i det hele tatt. Vi var fast bestemt på å effektivisere kassene, men å beholde antall timer, for å yte bedre service ut mot kunden samtidig som vi ville redusere køen i kassene. Da vi innførte de nye systemene i 2008 var det stor pågang fra kasseansatte som heller ville jobbe i selvbetjente enheter, sier Jan Christian Thommesen, kommunikasjonssjef i Ikea Norge.

De har nådd målet med 50 prosent selvbetjente kasser, og har ingen planer om å utvide tilbudet ytterligere.

Én butikkansatt har ansvaret for fire selvbetjente kasser, og har mye å gjøre denne torsdagen. De må stadig trå til med scanne- og betalingshjelp, i tillegg til at de skal følge med på eventuell svinn.

- Marginal besparelse

Norgesgruppen, som blant annet har selvbetjente kasser i noen av butikkene i Meny og Kiwi-kjeden, har lignende erfaring.

- Det er ikke selvbetjente kasser som vil føre til færre ansatte. Det er kun innført i det små i de butikkene  der det typisk er mye lunsj- og småhandel. Det har gitt en marginal besparelse på antall arbeidstimer på 3-5 prosent i de butikkene det gjelder, sier Truls Fjeldstad, markedsdirektør i Norgesgruppen.

- God service blir viktigere

Hovedorganisasjonen Virke frykter ikke at alle butikkmedarbeiderne skal bli arbeidsledige med det første.

- Vi ser at det kommer til å bli færre ansatte med mer automatisering både på lager og for betaling. Men selv om man reduserer antallet i kassen, tror vi mange vil få andre oppgaver. Kundene vil da i enda større grad etterspørre personlig veiledning og service, god service vil bli et konkurransefortrinn med større automatisering, sier fagsjef Johanne Kjuus i Virke.

Hun mener kravet til kompetanse vil øke med økt digitalisering, men at dette i stor grad kan løses ved at butikk-kjedene selv videreutvikler kompetansen til de ansatte.

- Vil endre jobbinnholdet til det bedre

Forskerne mener at selv om automatisering vil medføre store endringer i fremtidig yrkesstruktur, og at det på kort sikt kan oppstå tilpasningsproblemer, så vil det ikke medføre noen større arbeidsledighet på lengre sikt.

- Arbeidsmarkedet er en kjedereaksjon. Man løfter én gruppe fra ett sted til et annet. Automatisering vil endre jobbinnholdet til endel, men gjerne til det bedre, fordi det vil erstatte de trivielle, rutinepregede oppgavene, mener Ekeland.