- Det er godt at tvangstankene mine kan brukes til noe fornuftig, sier Blisten og ler.

Han går nøysomt gjennom de nybrente kaffebønnene med fingrene og fjerner dem som skiller seg ut. Én dårlig bønne kan ødelegge smaken i en hel kanne med kaffe.

- Jeg har ansvaret for å pakke og sortere kaffen og å bistå med brenningen. På sikt er planen at jeg skal ha hovedansvaret, sier han til Aftenposten.

I dag jobber 33-åringen fra Hadeland tre ganger i uken på brenneriet til Grünerløkka Kaffehus i Oslo. For bare ett år siden var situasjonen en ganske annen.

- Det å ha en ekte jobb, å bli stilt krav til og få utbetalt lønn, har betydd alt for meg. Uten denne sjansen ville jeg fortsatt levd det samme gamle, nitriste livet. Jeg hadde all verdens med tid, men fant ikke energi til å møte venner og familie en gang. Det var helt svart.

- Følte meg som en taper

Etter videregående hadde Blisten ulike jobber og praksisplasser, men fant seg ikke til rette noe sted. Samtidig vokste de psykiske problemene. Blisten er diagnostisert med angst og personlighetsforstyrrelser. Da han var 28 år hadde tiden for arbeidsavklaringspenger gått ut. Blisten søkte om uføretrygd og fikk innvilget søknaden.

- Jeg vet det er strenge regler for uføretrygd og var egentlig litt overrasket. Det første jeg tenkte da jeg åpnet brevet fra Nav var "taper". Det mentale gikk helt ad undas. Jeg hadde ikke lenger en gang en attføringsjobb. Hva skulle jeg svare når folk spurte hva jeg jobbet med?

- Ytterst bekymringsfullt

Blisten ble en del av en statistikk som bekymrer forskerne. Mens tallet på uføre nordmenn i eldre aldersgrupper har vært stabilt flere år, fortsetter nemlig tallet på unge uføre ferden oppover. På tre år er det blitt 4555 flere uføre under 35 år i Norge.

- Utviklingen er bekymringsfull. Svært få går fra uføretrygd og tilbake i arbeidslivet. For de fleste er løpet kjørt, sier Simen Markussen, forsker ved Frischsenteret til Aftenposten.

Kjell Vaage, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen, understreker at innføringen av tidsbegrenset uføretrygd i 2004 og fjerningen av samme ordning i 2010, kan forklare endel av fallet i unge uføre midt på 2000-tallet og veksten de siste årene.

- Men selv når vi justerer for tekniske poster som dette, er det et faktum at det er en underliggende vekst i andelen unge uføre. Det er ytterst bekymringsfullt, sier Vaage.

9,9 millioner i trygd

Tall Aftenposten har fått fra Nav viser at en person som blir ufør når han er 25 år og ikke kommer tilbake i arbeid, vil få utbetalt 9,9 millioner kroner i trygd (regnet i 2015-kroner). Til sammenligning vil en som blir ufør når han er 55 år, i snitt motta 2,7 millioner i samlede utbetalinger.

- Selv om det blir færre eldre uføre, er det vanskelig å si at utviklingen går i riktig retning når stadig flere unge blir uføre. For det første er de mye mer kostbare for staten og for samfunnet. I tillegg svekkes selvfølgelig livskvaliteten for den enkelte som skal leve på en lav trygd hele livet, mens venner og bekjente får seg utdanning, jobb og lønn, sier Markussen ved Frischsenteret.

Han understreker at uføretrygden er viktig for dem som ikke er i stand til å jobbe.

- Men for personer som kanskje også kan arbeide, er det lett å tenke seg at man kan komme til å angre på at man falt ut av arbeidsmarkedet tidlig.

- Ensom fritid er blitt mer attraktivt

Professor Kjell Vaage mener det ikke er opplagte helsemessige endringer som kan forklare utviklingen.

- Derfor må dette sees i sammenheng med utviklingen i resten av samfunnet. Flere dropper ut av videregående uten å komme seg i jobb. Utenfor grensene våre er det en kø av friske og arbeidsvillige ungdommer som er mye mer attraktive for en arbeidsgiver enn marginalisert norsk ungdom. Da faller flere utenfor arbeidslivet. Økningen i unge uføre er toppen av dette isfjellet, sier han til Aftenposten.

Frisch-forsker Markussen peker også på at dataspill og et bedret TV-tilbud gjør det enklere enn før å isolere seg på gutterommet.

- Ensom fritid er blitt mer attraktivt. Det er lett å tenke seg at det kan ha negative utslag i arbeidsmarkedet, sier han.

- Et stort paradoks

Både Markussen og Vaage erkjenner at det er krevende å gjøre noe for å snu trenden.

- Når du ser på dette utenfra, fremstår det som et stort paradoks at flere havner utenfor arbeidslivet. Antall jobber har økt kraftig i Norge i årene som er gått, og oppskriften på å leve et godt liv i økonomisk trygghet i dette landet er å stå i jobb med en fast inntekt. Da ligger lønnen høyt over det du får om du er trygdet, sier Vaage.

Forskerne vil ha enda mer fokus på at folk ikke må miste tilknytningen til arbeidslivet.

- Jeg tror vi trenger et stønadssystem som gjør det lettere både å jobbe og motta trygd samtidig. I dag har folk i for stor grad enten fullt arbeid eller full stønad, men virkeligheten er ikke så svart-hvitt. Veldig få er i den situasjonen at de ikke kan jobbe noe i det hele tatt, men 100 prosent blir for mye for endel, sier Markussen.

I fly for første gang

Blisten sier han ikke i sin villeste fantasi kunne sett for seg at kan skulle komme tilbake fra uføretrygd til lønnet arbeid. Han takker IPS Hadeland, et pilotprosjekt som har som mål å få psykisk syke tilbake i ordinær jobb. Det drives av spesialisthelsetjenesten, kommunen og Nav i fellesskap.

- De har skjønt hvor viktig det er å ha ordinært arbeid med reell lønn. Da jeg sa jeg var interessert i kaffe, kastet de seg rundt og skaffet meg et møte med Grünerløkka Kaffehus.

Angsten er nå nesten helt borte. I forrige uke tok Blisten fly for aller første gang. Destinasjonen var Nederland der han snakket til en forsamling om sin egen vei tilbake til arbeidslivet.

- Ingen unge ønsker å gå på uføretrygd. Jeg tror den beste løsningen for å stoppe veksten er å ta problemene tidlig – før de får utviklet seg til noe mer alvorlig. Det er dessverre ikke alle som er like heldige som meg.

- Ikke lettere å få trygd

- Årsakene til veksten i unge uføre er sammensatte. Den skyldes ikke at det er blitt mye lettere å få trygd enn tidligere, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i Nav.

- Det har ikke skjedd noen dramatiske ting akkurat nå, dette er en trend vi har sett i lang tid.

Ifølge Nav-direktøren er en medvirkende årsak til veksten at det er blitt mer åpenhet rundt psykiske lidelser enn tidligere og at diagnosesettingen har endret seg over tid.

- Tidligere var det relativt sjelden at folk fikk diagnoser som ADHD og personlighetsforstyrrelser. Nå får langt flere disse diagnosene, og det kan ha ført til at flere har fått påvist nedsatt arbeidsevne og rett til uføretrygd.

Psykiske lidelser er den dominerende diagnosen for de alle fleste uføre under 35 år.

- Når vi går gjennom tallene, ser vi at det er snakk om ganske tunge psykiske lidelser. Dette er ikke folk som shopper uføretrygd fordi de ikke vil jobbe.

I likhet med forskerne understreker også Åsholt at utviklingen på arbeidsmarkedet er en viktig faktor.

- Kravene til formell utdanning har økt, og det er mindre rom for personer som har en produksjonsevne som går opp og ned.

- Men Norge har lagt bak seg noen år med kraftig økonomisk vekst og veldig lav ledighet. Bør vi frykte hva som vil skje om tidene virkelig snur?

- Unge er den gruppen som er høyest prioritert både i den statlige og kommunale delen av Nav. Vi gjør det vi kan for stadig å bli bedre på å finne dem som er i faresonen – både med tradisjonelle og utradisjonelle metoder. Den største utfordringen er dem som bare sitter hjemme – som ikke møter på Nav og ikke hever noen ytelser. De må vi få tak i før det er for sent.

Ved utgangen av 2014 var det 1155 uføre under 20 år i Norge. Blant disse ungdommene er medfødte misdannelser og psykisk utviklingshemming den viktigste årsaken til at de får innvilget uføretrygd.

- Medisinske fremskritt gjør at flere med alvorlige utviklingshemminger og misdannelser lever til de blir voksne. Det kan forklare endel av veksten i denne aldersgruppen.