Unge boligkjøpere kan oppleve at terskelen inn i boligmarkedet blir mye høyere i fremtiden, skriver aftenposten.no.

Det skjer hvis Finansdepartementet vedtar forslagene fra Finanstilsynet om å stramme inn i reglene for bankenes utlån. Og i tillegg: Regelendringene må virkelig slå ut i bankenes praksis.

Lavere gjeldsvekst hos folk flest skal bidra at økonomien blir bedre i stand til å tåle et tilbakeslag. I forhold til retningslinjene som gjelder nå foreslår Finanstilsynet «en klar innsnevring av skjønnsutøvelsen i bankene».

Høringssvar

Norges Bank har i sitt høringssvar til forslagene anslått virkningene, gitt at de hadde blitt innført på lånene som ble gitt i 2013. Konklusjonen er at de ville rammet hvert tredje boliglån.

Anslaget på hvordan forslagene ville rammet i 2013 er gjort for å forutsi hvordan de vil ramme i 2015. Den kombinerte effekten av Finanstilsynets tre viktigste forslag (se faktaramme) ville blitt stor:

  • Boligkjøpere i alderen 25–34 år ville fått kuttet sine nye lån med rundt 30 prosent.

  • Gjeldsopptaket i aldersgruppen ville blitt redusert fra drøyt 70 milliarder kroner til knapt 50 milliarder kroner.

  • Reduksjonen ville blitt omtrent den samme i aldersgruppen 35–44 år.

  • Beregnet for alle husholdningene var årsveksten i gjelden 7,6 prosent ved utgangen av 2013. Hvis de tre tiltakene hadde blitt gjennomført, ville gjeldsveksten blitt halvert.

Grenser også i 2013

Lånegrensen var 85 prosent av boligens verdi også i 2013, men med flere åpninger for å låne ut mer. Det gjorde at hver fjerde husholdning som lånte mer penger i 2013 lå over grensen på 85 prosent.

I sine anslag har Norges Bank uten unntak satt grensen til 85 prosent for all nye lån gitt i 2013. Ved å stenge alle åpninger til avvik blir gjeldsveksten kraftig redusert.

Men Norges Bank understreker at mye er usikkert begge veier i anslagene deres:

  • Banken får i sine anslag ikke tatt hensyn til tilleggssikkerhet i boliglån med over 85 prosent lån. Like lån vil ikke bli kuttet ned, og dette drar i retning av at lånereduksjonen ikke blir så stor som regnestykkene tyder på.

  • Norges Bank har forutsatt at alle som får lånekutt ned til grensen på 85 prosent, faktisk reduserer lånet sitt til denne andelen. Men hvis hele lånet da i stedet faller bort, drar dette i retning av at lånereduksjonen samlet sett blir større enn regnestykkene tyder på.

Uenig i formen

I all hovedsak støtter Norges Bank forslagene fra Finanstilsynet (se faktaboks). Men banken avviker fra tilsynet ved at den vil gi bare 85-prosentskravet som en forskrift fra departementet. Finanstilsynet vil gi alle reglene i form av forskrift.

Forskrift gir bankene mindre rom for å avvike fra reglene. Det blir mindre bruk av skjønn. Tilsynet kan med en forskrift i ryggen gi bankene pålegg.

Når lånelysten avtar og boligmarkedet kjøler seg, "bør" forskriften avvikles, mener Finanstilsynet. Norges Bank er ikke tilhenger av å skru tiltakene av og på, slik Finanstilsynet går inn for.

Reglene overfor bankene bør anses som et "varig, strukturelt tiltak", skriver Norges Bank. Myndighetene bør "ikke ha som ambisjon å finstyre utviklingen i boligpriser og kreditt".