Tilbudet fra landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) vil gi norske bønder en gjennomsnittlig årlig lønnsvekst neste år på 1,75 prosent.

Bøndenes krav er til sammenligning beregnet å gi en lønnsvekst på 7 prosent, mens anslaget for den generelle lønnsveksten neste år er 3,1 prosent.

Lønnsvinnere

Anslaget ansees å være i høyeste laget av Landbruksdepartementets forhandlere.

I tillegg argumenteres det med at bøndene har vært lønnsvinnere i de to siste oppgjørene, med en lønnsvekst på 7,2 prosent i fjor og en anslått vekst på 8,7 prosent for 2015.

Landbruksdepartementets beregninger viser at bøndene vil sitte igjen med en lønnsvekst på over 10 prosent fra 2014 til 2016 – selv med et oppgjør på 1,75 prosent for det siste av de tre årene.

– Moderasjon preger årets oppgjør, og statens tilbud til bøndene må sees på bakgrunn av at inntektsveksten i jordbruket har vært klart sterkere enn for andre grupper de siste to årene, sier statens forhandlingsleder Leif Forsell.

Matbudsjettet

Tilbudet innebærer at statlige direkte overføringer reduseres med 110 millioner kroner av den samlede potten på 14,3 milliarder kroner.

Staten ønsker å hente inn 190 millioner kroner av oppgjøret i form av økte priser på maten.

Det utgjør rundt 80 kroner i økt matbudsjett gjennom et helt år for en gjennomsnittlig husstand, noe som rundt halvparten av bøndenes krav.

Melk og korn

Kampen om melkekvoter fortsetter inn i årets oppgjør, der staten ønsker en ordning med 7-9 produksjonsregioner, mot dagens ordning som følger fylkesgrensene.

Landbruksdepartementet ønsker videre å utfordre bøndenes krav om økt pris på kraftfor med heller å foreslå en kraftig økning i kornprisen.

Denne er foreslått delvis motvirket med en nedskrivning av kraftfôrprisen.

Grepet er ment å gi mer penger til kornbøndene, uten at det blir dyrere for husdyrprodusentene.

Langt under

Både krav og tilbud i år ligger et godt stykke under tallene fra 2014.

Fjorårets landbruksoppgjør endte med en ramme på 400 millioner kroner etter at Stortinget økte statens tilbud fra 150 millioner kroner. Kravet fra bondeorganisasjonene var på 1,5 milliarder kroner.

Forhandlingsfrist i årets oppgjør mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten er 15. mai.

Bondelaget slakter regjeringens tilbud

Staten tilbyr bøndene 90 millioner kroner. Det er under en tidel av bondeorganisasjonenes krav på 950 millioner kroner.

– Tilbudet svarer overhodet ikke på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Det er svært urovekkende at regjeringa ikke tar Stortingets krav om mer mat på norsk jord på alvor, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag i en pressemelding.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal nå vurdere om tilbudet fra staten og gir grunnlag for forhandlinger.