Høyt gasjerte pengeflyttere lokker nordmenn til å kjøpe rådyre aksjefond. De færreste greier å slå markedet.
Endret: 16.06.2008 kl. 06:47
Som første medium har Adresseavisen beregnet avkastningen på norske aksjefond helt tilbake til 1983. Sett med fondsbransjens øyne, er tallene nedslående.
- Bare fire av 11 fond har gjort det bedre enn markedet de siste 15 årene.
- De siste 20 årene er andelen to av sju.
- Ingen av fondene som har eksistert helt siden 1983, greide å slå markedet.
I tillegg har sju Norge-fond blitt lagt ned siden årtusenskiftet. Seks av dem gjorde det dårligere enn markedet. Med «markedet» menes gjennomsnittlig verdistigning for de mest omsatte selskapene ved Oslo Børs.
– Rådyrt
Lar du pengene stå i 20 år, er det altså bare 20-30 prosent sjanse for at du slumper borti et fond som slår markedet.
– Det må være en overdrivelse. Jeg ville heller si det slik: Du kan ikke forvente at en aktiv forvalter slår markedet. Det sier B. Espen Eckbo, norsk finansprofessor ved Tuck School of Business i USA.
Forklaringen er saftige gebyrer. Fondene tar betalt både for å ta i mot, passe på og betale tilbake sparepengene når du trenger dem. Sparer du 100.000 kroner, lar dem stå i ti år og fondet går brukbart, kommer gebyrene fort opp i 30-40.000 kroner.
– Det er rådyrt. Forvalterne må prestere en meravkastning på tre-fire prosent hvert år for å slå markedet. Det greier de ikke, fastslår Eckbo.
– Jeg tror ikke det er mulig å plukke vinneraksjer. Når de i tillegg tar seg så godt betalt, er de dømt til å tape over tid, sier Snorre Lindset, førsteamanuensis ved Trondheim Økonomiske Høgskole.
Norske banker og sparekonsulenter tjener rått på at folk flest har minimale kunnskaper om aksjemarkedet. Så langt har 1,4 millioner nordmenn latt seg imponere av fine plansjer og løfter om at pengepasserne er mer enn gjennomsnittlig flinke til å finne vinneraksjene. Til sammen håvet norske fondsforvaltere inn 4,5 milliarder kroner i fjor. Driften ga et overskudd på halvannen milliard. Aksjefond står for en vesentlig andel; Norge-fondene genererte alene inntekter på cirka 1 milliard.
Superlønninger
Aksjefond er superlønnsomt også for de som selger dem. Forvalterne av Norge-fondene til Odin, DnB og Nordea tjente mellom 1,5 og 8 millioner i 2006, ifølge skattelistene.
– De leverer ikke i henhold til den lønna de har, fastslår Lindset.
Det mange fondssparere ikke vet, er at det finnes alternativer som både er bedre og billigere. Såkalte indeksfond spesialiserer seg på å ape etter en gitt aksjeindeks, som i sin tur speiler kursutviklingen til en hel kurv av aksjer.
– Skal du kjøpe aksjer, skal du lete etter den porteføljen som gir deg minst mulig risiko gitt en forventet avkastning. For den vanlige småsparer er svaret indeksfond, sier Eckbo.
Hvorfor er det da så få nordmenn som velger indeksfond? Svaret er selvfølgelig at de som gir deg råd om sparing, vil ha deg til å velge produkter som gir dem høy inntjening, påpeker Snorre Lindset.
– Med vanlige aksjefond kan forvalteren ta høye gebyrer og kjøre en enda finere Mercedes.
Men også småsparere bør gå en runde med seg selv, mener Eckbo. Alt for mange tar stor risiko i håp om å gjøre det store klippet. De fleste bommer, påpeker finansprofessoren. Uvitenhet gjør at folk er lette å lure, mener han.
– Folk greier ikke å skille mellom to produkter som har samme forventet avkastning, men ulik risiko. Det eneste selgeren trenger å gjøre, er å nøre opp under din forutinntatte holdning til aksjemarkedet. Dette burde vært et eget fag i grunnskolen, sier Eckbo.
Diskuter denne saken
Innsendt av Knuse R, 16.06.2008 13:55:43
Vær på vakt her er det mange lønnskontoer som skal fylles opp til et nivå som overgår det vi selv tjener. Bank byråkratiet er en fare for sammfunnet slik det fungerer i dag. Hva med en 50% slanking.
Innsendt av volatique, 16.06.2008 10:35:15
kan neppe si meg mer enig..
Innsendt av Jaja, 16.06.2008 09:23:21
Hallo.. ingen fondssparere som 'håper på det store kuppet'. De forventer mer avkastning enn normal høyrentekonto. Hvor er den sammenlignigen? De som har interesse for aksjer, bruker da ikke fond (!). Et fond ofte gir lavere avkastning enn aksjer, men også med en helt annen form for risiko. Kjør fin mercedes dere, det gjør jeg også uten dårlig samvittighet.
Innsendt av Petter Hansen, 16.06.2008 10:00:57
Indeksfond er da også aksjefond, forskjellen er at de ikke er aktivt forvaltet, de følger bare hovedindeksen og har minimale forvaltningskostnader. Dette gir mindre risiko og langt høyere avkastning. For småsparere finnes det knapt grunn i hele verden til å velge et aktivt forvaltet aksjefond!
Innsendt av Just Frammover, 16.06.2008 09:20:54
Forvalterne tjener rått og vanlige sparere lar seg lure. I data alderen består den såkalte forvaltningen i å utføre noen taste trykk i løpet av noen sekunder og forvalteren har tjent tusener. Det er imidlertid stor forskjell på forvalternes dyktighet. De fleste klarer ikke å komme over indeksen, det vil si at de ligger under gjennomsnittet for aksjemarkedet. Bankenes rådgivere vil med oppnådde resultater for kunden, i andre bransjer fått sparken og måtte ha funnet seg noe annet å gjøre. Den vanlige innbyggers manglende innsikt i sparing og finans, blir grovt utnyttet av mange banker og finansinstitusjoner. Hvem er til å stole på i det pengerike Norge? Slagordet: Sikker som banken, har gått ut på dato for lenge siden
Innsendt av , 16.06.2008 08:58:29
Samtlige av Skagens 3 aksjefond har skapt meravkastning sammenlignet med indeks i hele fondenes levetid. Dette tyder på at det heldigvis finnes 1 forvalter som leverer det man betaler for. Resten er stort sett søppel. Skal du satse på aksjefond så velg enten Skagen eller det billigste indeksfondet.
