Forvalterne i 20 av landets mest populære aksjefond tjener 20 ganger mer enn folk flest.
Endret: 20.06.2008 kl. 12:25
Offisielle regnskapstall og skattelistene vitner om at aksjefond er en usedvanlig lukrativ bransje. Forvalterne for 20 «folkefond» tjente 6,8 millioner kroner i snitt i 2006. Formuen var over 20 millioner kroner.
Trioen som tjener mest, er både medeiere og forvaltere i Skagenfondene. Det er med på å forklare skyhøy inntekt og formue.
Holder vi Skagen-trioen utenfor, synker gjennomsnittsinntekten til 4,4 millioner og formuen til 4,5 millioner.
LES OGSÅ: - Ikke stol på «rådgiveren»
Null eller gull
Rundt seg har forvalterne et støtteapparat av analytikere og medarbeidere som holder styr på pengestrømmen. Pengene du betaler i gebyrer, går naturligvis også til å lønne disse.
LES OGSÅ: - Tjener fett på din uvitenhet
Forvalterne i de 20 største folkefondene passer på mer en 50 milliarder sparekroner. Det innebærer et betydelig ansvar. Slår de indeksen de måler seg mot, venter en pen bonus.
– Er man forvalter og ikke slår indeks, da blir det lite bonus, for å si det sånn. Sånn er det i hele bransjen – den er veldig resultatbasert, sier Anders Haugan, sjef for Nordea Fondene AS.
Over tid er de aller fleste dømt til å tape. Adresseavisens beregninger helt tilbake til 1983 viser at svært få greier å forsvare ekstrakostnadene ved å drive aktiv forvaltning.
Superprofitt
Selskapene som står bak de mest populære fondene, har en fortjenestemargin som er få andre bransjer forunt. Odin Forvaltning og Skagen AS tjente nesten 50 øre for hver krone de omsatte for i 2006.
Odin Forvaltning eies av Sparebank1-gruppen, hvor Sparebank1 SMN er en av hovedeierne. Eierbankene kunne dele et utbytte på 140 millioner kroner i 2006.
Superprofitt og høye lønninger er ofte et tegn på at det er for lite konkurranse om kundene.
23 selskaper har tillatelse til å forvalte verdipapirfond i Norge. Avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet mener det er nok. Men en hvilken som helst bransje vil fortsette å ta høye priser så lenge folk er villige til å betale, påpeker han.
– Her er vi framme ved en veldig stor utfordring. Vet folk hva de betaler? Hva vet den lille investor om alternativene? spør Bunæs.
Han oppfordrer folk til å sette seg grundig inn i betingelsene før de kjøper spareprodukter. Verdipapirfondenes Forening (VFF) mener Adresseavisens fokus på gebyrer er «ensidig, perspektivløs og spissfindig.» Det virkelige problemet er at alt for få sparer i fond, mener foreningen.
«Bank- og forsikringssparing utgjør 20 ganger så stor andel av nordmenns finansformue som aksjefond. På lang sikt har både passive og aktive aksjefond gitt vesentlig mye mer avkastning,» skriver VFF i en kommentar.
– Fondsbransjen er strengt regulert, og det er full åpenhet om avkastning og kostnader. De siste fem årene har småsparere løst inn aksjefond for 12 milliarder og investert et vesentlig større beløp i andre spareprodukter med høyere gebyrer og lavere forventet avkastning, supplerer adm. dir. Lasse Ruud.
Diskuter denne saken
Innsendt av Ragnar, 30.06.2008 12:54:18
Myndighetene kunne lett ha økt konkurransen i bransjen ved å gi den enkelte småsparer bedre betingelser ved forvaltning av egen spareformue. Aksjefond har et konkurransefortrinn ved at de slipper å betale gevinstskatt hver gang de selger en aksje, mens småspareren må betale. Verdien av denne skatteutsettelsen er stor, og ville gjort det vesentlig mer attraktivt for vanlige folk å eie enkeltaksjer, og derved skjerpet konkurransen. Men - myndighetene diskriminerer småsparerne. Hvorfor?
Innsendt av L Z, 20.06.2008 14:00:15
Desverre er det ikke et enhetlig forhold mellom hvor mye folk tjener og hvor stor nytte de gjør for seg i samunnet.
Noen av disse åpenbart ressurssterke menneskene burde kanskje av og til stille seg selv noen spørsmål om hva de bruker tilværelsen sin til.Innsendt av RA, 21.06.2008 01:22:32
Lønna er tilsynelatende høy. Ikke uenig i det. Men de gjør åpenbart en jobb folk er villig til å betale for. Så jeg tror det blir riktig å se 'bak' disse lønningene for å se samfunnsnytten. for den er der nok! Eller du en av dem som tror at melka produseres på REMA, og at det overhode ikke finnes en næringskjede bak kartongen med melk før den havner der?
Innsendt av siv ing, 20.06.2008 14:41:13
Kunne ikke vær mer enig!
