- Da måtte vi kanskje ta opp forbrukslån eller bruke kredittkort, sier Rudolfsen.

Regjeringen la mandag fram sine lenge varslede grep mot boligpris- og gjeldsveksten. Ifølge forskriften som trår i kraft fra 1. juli, må bankene kreve at kunder som har lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, betaler minst 2,5 prosent av lånet i avdrag.

Rudolfsen og samboeren, som begge jobber, kjøpte en 64 kvadratmeter stor leilighet på Nardo for 2 450 000 kroner i fjor høst. Det første året var lånet avdragsfritt.

- Avdragsfriheten har betydd mye, slik at vi har kommet i gang. Vi har pusset opp gjesterommet, og kjøpt sofa og litt forskjellig. Det er mange utgifter med en gang, sier Rudolfsen.

Nedbetalingstiden faller

Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN tror flere vil ta opp forbrukslån, hvis de må betale låneavdrag fra dag én.

- De har råd til å betale avdrag i dag, men alternativet blir nå at de tar opp forbrukslån til det pengene fra avdragsfriheten brukes til i dag. Da blir færre sofaer og kjøkkenutstyr finansiert med avdragsfrihet, men med forbrukslån i stedet, sier Reite.

Han mener kravet om avdragsbetaling kommer på et uheldig tidspunkt for landet som helhet, og viser til at nedbetalingstiden på lån nå faller for første gang siden 2006.

- Dersom vi nå får usikkerhet om boligprisutviklingen fremover vil enda flere spare og nedbetale gjeld. Individuelt sett er dette bra, men for Norge kan dette være en reduksjon i forbruket som gjør det enda verre for næringslivet holde farten og sysselsettingen oppe, sier Reite.

Vanskeligere i distriktet

I forskriften beholdes kravet om at boliglånskunder må ha minst 15 prosent egenkapital, men bankene får fortsatt bruke skjønn og fleksibilitet i utlånsvurderingene. Men de får ikke gjøre unntak fra 15-prosentregelen for mer enn ti prosent av verdien av utlånet. I dag har de ikke en maksgrense for unntak.

Reite forteller at Sparebank 1 SMN avviker fra 15-prosentregelen for 13 prosent av boligutlånet i Trondheim, tre prosent mer enn den nye forskriften tillater. Men i enkelte regioner er avviket oppe i 20 prosent.

- Det vil få begrenset effekt på prisutviklingen i storbyene, men det kan bli forholdsmessig vanskeligere å få lån der det er lav prisvekst. Det kan føre til større prisforskjeller mellom by og land, og bankene må prioritere lån mellom by og land, sier Reite.

Rudolfsen forteller at han og samboeren ikke hadde egenkapital, men at foreldrene stilte med tilleggssikkerhet, slik at de oppfylte kravet om 15 prosent egenkapital.

- Vi hadde ikke hatt nubbesjanse ellers. Da måtte vi har tatt opp over 300 000 i forbrukslån til egenkapital, og da er det ikke sikkert vi hadde fått boliglånet fordi vi hadde hatt for mye gjeld, sier Rudolfsen.

- Sikkerhetsventiler

Finanstilsynets forslag til ny forskrift var mer rigid en den som nå har kommet. Reite mener finansnæringen har fått gjennomslag for sine innvendinger.

- Selv om forskriften blir strengere i forhold til hvor store avvik vi kan ha, synes jeg de har tatt hensyn til de viktigste innvendingene og har gitt rom for skjønn. Vi trenger ikke sende boliger på tvangssalg, fordi vi ikke kan gi folk avdragsfrihet en periode når de mister jobben. De sikkerhetsventilene er etablert, sier Reite.