- Ideen var å utnytte de norske naturressursene, og samtidig sørge for at grunneiere fikk en ekstra inntekt og sikre bosetting. Det er ingen tvil om at da småkraftrevolusjonen kom, så var nok aldri dette hensikten, sier leder i Småkraftforeninga, Knut Olav Tveit.
Det siste året har han fulgt salgene av norske småkraftverk tett, og ser at stadig flere utenlandske investeringsselskap ser en verdi i å investere i norsk kraftbransje. At både grunneiere og etablerte kraftselskap selger småkraftverkene sine, mener han understreker hvor tøff bransjen har blitt.
- Noen går så dårlig at de må selge. Andre selger fordi de ser at det er mer lønnsomt enn å drive selv, sier Tveit.
Snudd på hodet
Forklaringen på at selskap fra andre land velger å kjøpe norske kraftverk som sliter økonomisk, tror han er enkel. Selv beskriver han situasjonen som en bransje som sliter med lave kraftpriser, og hvor den enkelte eier må prøve å tilpasse seg som best man kan.
- De utenlandske selskapene kjøper fordi de har et annet blikk på bransjen. De er hjulpet av en høy eurokurs og lavere avkastningskrav. Det gjør norsk vannkraft til en trygg investering. I tillegg har norske myndigheter økt tilbudet, men ikke etterspørselen etter grønn energi. At småkraftsatsingen i Norge har blitt noe helt annet enn det politikere og gründere trodde, det er det ingen tvil om, mener Tveit.
Marginale inntekter
Han understreker at de utenlandske oppkjøpene er fullt lovlig. I tillegg mener han at de norske selskapene og grunneierne som av ulike årsaker velger å selge, må få lov til å gjøre dette til dem som byr høyest.
- Det går så dårlig for mange økonomisk, at selv om de får sertifikater, så vil inntektene være så marginale at man likevel velger å selge. Vi er inne i en fase der det ser mørkt ut, og det er et spørsmål om å overleve for mange, sier lederen.