Lukten av treverk fyller verkstedet ved instituttet for industridesign på NTNU. Sagflis, verktøy og store maskiner preger lokalet.

Men blant moderne utstyr står også et stykke norsk historie trygt plassert på et stort bord. Et stykke historie som nå skal få sin renessanse, etter å ha blitt videreutviklet på Gløshaugen.

- Dette er den moderne Budalstolen. Originalen ble brukt til alt fra å sitte på ved alteret i kirka da man giftet seg til kjøkkenstol. Men stolen er nesten ikke mulig å få tak i lenger, sier Steinar Skjerdingstad.

Sammen med førsteamanuensis Ole Petter Wullum viser han stolt frem den redesignede versjonen av møbelet de beskriver som en lokal helt og et norsk ikon. Den eldste Budalstolen man kjenner til, stammer fra 1807.

  • Til høyre kan du se bilde av originalen fra 1807 og den nye versjonen.

Med et noe forenklet design skal stolen, som bare en håndfull håndverkere fremdeles vet hvordan lages, nå bli et internasjonalt produkt.

From Budalen with love

- Ole Petter har jobbet med stolens historie i en årrekke. Kjærligheten til Budalstolen og ønsket om å trekke det historiske møbelet frem igjen er stor hos oss begge, forteller Skjerdingstad.

Les også: Nytt liv for gammel stol

De to gründerne har brukt over ett år på å tegne, tilpasse og ikke minst sitte på det nye produktet. Med støtte fra Innovasjon Norge og egenkapital har ideen og drømmen blitt en realitet. Nå er stolen klar for det norske markedet, og presenteres for første gang på Rennebumartnan.

Men det er bare starten, dersom de to gründerne får det som de vil.

- Perfekt for Asia

- Vi har hatt en prøveproduksjon i Danmark. Danskene kjenner møbelmarkedet, og den første reaksjonen derfra var at denne er som skapt for det asiatiske markedet. De har stor sans for møbler med historie bak seg, og dette er i tillegg en mindre stol som gjør den ekstra egnet for det markedet, forklarer Wullum.

Dreide ben og ryggspiler er på plass, sammen med støttespilene i V-form i stolryggen, som er selve kjennetegnet ved stolen. Mye av designet er beholdt, men viktige detaljer er endret. Den opprinnelige flate sitteplaten er gitt mer form etter setet og har samtidig fått en mer behagelig vinkel. Også ryggen er mer tilpasset, slik at sittestillingen skal være bedre, mens materialene gran og bjørk er byttet ut med heltre av eik.

Les også: Nytt liv for Budalsmøbler

Møbelmessen Furniture and Light Fair i Stockholm i februar blir selve ilddåpen for den nye Budalstolen. Da samles møbelprodusenter i Norden til verdens største møteplass for nordisk design.

- Vi har brukt mye tid på utseendet, men det viktigste er jo at den er god å sitte på, sier Skjerdingstad. Nå står en fabrikk i Slovakia klare til å levere første bestilling.

Lokalt blir internasjonalt

Wullum er klar på at mange i dag reiser utenlands for å finne produkter eller design når man ønsker å slå an internasjonalt. Han mener at de to har større sjanse til å oppnå suksess ved å snu situasjonen helt.

Les også: Hvor mange designere står bak denne krakken?

- Man må tenke lokalt for å slå an internasjonalt. Lokalhistorien vil også prege markedsføringen av stolen, forteller Willum.

Møbeldesignerne starter nå produksjonen med 300 stoler. Men selv om de nå tar steget til fabrikkproduksjon, vil de beholde den solide kvaliteten som kjennetegner bruksstolen originalt.

Les også: Ny møbelbutikk åpner i Midtbyen

- Dette skal bli en robust hverdagsstol som varer i generasjoner, ikke noe man kaster ved neste flyttelass, forteller Wullum, mens Skjerdingstad avslører at de planene strekker seg mye lengre enn til ett produkt.

- Vi er snart klare med samme stol, men med armlener. I tillegg kommer gyngestol, loungestol og bord i samme design. Drømmen er å kunne starte opp et eget møbelhus med flere kolleksjoner med lignende design. Hvis det viser seg å være økonomisk mulig, ønsker vi også å flytte produksjonen til Norge, forteller han.

Flere detaljer har blitt endret for å bedre sittekomforten, men beholde designet fra originalen (bakerst). De tre fremste stolene viser hvordan produktutviklingen har skjedd underveis for Ole Petter Wullum og Steinar Skjerdingstad. Foto: VEGARD EGGEN