Etter at det ble klart at en ny versjon av den tradisjonelle Budalstolen ville settes i produksjon og selges i ny form, har reaksjonene kommet på rekke og rad fra Adresseavisens lesere.

I helga ble stolen vist frem for første gang under Rennebumartnan. Bruken av navnet og at produksjonen skal foregå i Slovakia, er noe av det som vekker flest reaksjoner i kommentarfeltene på Facebook og adressa.no, der kommentarene har haglet.

Les også: Slik skal de sitte seg til internasjonal suksess

- Det der blir for dumt, å «stjele» både navn og utseende på denne måten for så å sette produksjon til utlandet... Det er virkelig å slå beina under norsk håndverk, skriver en av leserne.

- Forretningsideen er å kuppe et godt innarbeidet «merkenavn» som signaliserer kvalitet og tradisjon, for så å sette produksjonen til et lavkostland for tyne maksimal profitt ut av prosjektet. Frekkhetens nådegave lever i beste velgående, mener en annen.

- Tilhører bygda

Enkelte mener også at navnet tilhører Budalen, ikke selskapet.

- Budalstolen er et begrep som er skapt gjennom generasjoner og representerer bygdas tradisjoner. Det er ingen enkeltperson som skal eie dette navnet som et varemerke - det tilhører bygda, skriver vedkommende.

Tidligere har både Budal Bygdeutvikling og John Tovmo, som produserer Budalstolen for hånd, reagert på måten det er gått frem i prosessen av mennene bak den redesignede stolen.

Les også: Denne stolen setter sinnene i kok i Budal

Flere av kommentarene som har kommet de siste dagene støtter bygdeutviklingslaget og Tovmo.

- Dette er ene og alene parasistisk snylting på gamle, lokale tradisjoner, kun økonomisk motivert og et moralsk lavmål du virkelig skal anstrenge deg for å overgå, står det i en av kommentarene.

Stilte spørsmål ved designet

Steinar Skjerdingstad og Ole Petter Wullum, som står bak den nye Budalstolen, er ikke enige i kritikken som har kommet.

Skjerdingstad forteller at stolen ble godt mottatt da den ble presentert under helgas martna i Rennebu.

- Det var stor interesse, og mange som kom for å se. Mange kom med positive tilbakemeldinger på kvalitet og design. Vi opplevde også at enkelte stilte spørsmål ved bruken av navnet, men majoriteten var positiv til det som var gjort, forteller Skjerdingstad.

En av Adresseavisens lesere var også på plass i Rennebu. Hun mener den nye stolen ikke fortjener å bære navnet.

- Dette var ingen Budalstol. Alle som så den sammen med meg på Rennebumartnan var enig om det, skriver leseren i kommentarfeltet på Adresseavisens Facebook-side.

- Ingen har monopol

Skjerdingstad forteller at de to møbeldesignerne fremdeles tror produktet vil styrke Budalstolen som helhet, og avslår på sin side blankt at navnet blir urettmessig brukt.

- Navnet er ikke stjålet. Det har vi sjekket ut med Patentstyret. Ingen har monopol på å bruke det navnet per i dag, og derfor valgte vi å registrere bedriftsnavnet Budalstolen, forklarer Skjerdingstad.

Møbeldesigneren sier han vet at stolen har stor symbolverdi for Budalen, og mener at de kun vil bidra positivt med redesignet av stolen. Han vil også henvise videre til dem som produserer originalen, hvis det skulle dukke opp forespørsler om det.

- Men vår stol konkurrerer i et helt annet marked, og mer mot de danske designstolene. Dette er på ingen måte et forsøk på å slå beina under den lokale produksjonen, understreker Skjerdingstad.

Ole Petter Wullum (t.v.) og Steinar Skjerdingstad har måttet tåle krass kritikk fra flere av Adresseavisens lesere, etter at de redesignet Budalstolen. Nå skal stolen ut på det internasjonale markedet. Foto: VEGARD EGGEN
Den eldste Budalstolen som er kjent, stammer fra 1807.