Forskere lar Wikipedia feilinformere

Norges mest populære oppslagsverk byr i noen tilfeller på det reneste svada, mener kjente trønderske forskere. Likevel vegrer de seg mot å bruke tid på å heve kvaliteten.

Saken oppdateres.

Ukritisk bruk nettleksikonet Wikipedia kan gi uante følger. Det vet både skoleelever, studenter og journalister som har brent seg.

«Wikipedia kommer nedenfra og er en tumleplass for glade amatører», konkluderer Bergens-professor Steinar Vagstad, en av deltakerne i Vox Publicas sommerserie om det anstrengte forholdet mellom Wikipedia og forskerstanden.

- Alvorlig tull

Adresseavisens lille forskerpanel mener det faglige innholdet i enkelte Wikipedia-artikler står til stryk.

– Uff da, tynt og med alvorlig tull, er økonomiprofessor Jørn Rattsøs dom over den norske artikkelen om inflasjon. Beskrivelsen i engelske versjonen gir han terningkast fem.

– Den engelske versjonen av Wikipedia er stort sett bra, den norske bærer preg av oppstart, sier Rattsø, og får støtte fra it-professor Arne Halaas. Han mener den norske artikkelen om algoritmer har liten informasjonsverdi i forhold til den engelske.

Filmviter Anne Gjelsvik ved NTNU bruker mye krefter på å lære studentene å være kritiske til alt de ser og hører. Det har de i aller høyeste grad bruk for når de leter etter «fakta» på nettet, understreker hun.

– Den største ulempen med Wikipedia er at det er så lett tilgjengelig – det gjør oss litt late. Det blir lett sånn at man søker dit og ikke går lenger. For folk på vårt nivå er det for tynt, sier Gjelsvik.

Fritt fram

Hvem som helst kan gå inn og redigere eller opprette nye artikler på Wikipedia. Men norske forskere er lite villige til å gjøre noe aktivt for å heve det faglige nivået.

– Jeg synes at forskere først og fremst bør bruke tiden sin til å publisere i fora med bedre kvalitetssikring enn Wikipedia, sier Toril Aalberg, valgforsker og førsteamanuensis ved NTNU.

Anne Gjelsvik er en av få som har rettet feil de har kommet over.

– Det har vært ting hvor jeg så at jeg fort kunne rette opp. Men jeg ville aldri tatt meg tid til å skrive en fagartikkel på Wikipedia, sier hun.

Oppfordrer til oppdatering

Gjelsvik mener akademia alene ikke kan ta ansvaret for å heve kvaliteten på Wikipedia.

– På mitt fagområde finnes det mange fans. Jeg vil oppfordre dem til å engasjere seg og bidra til at Wikipedia og liknende kilder blir kontinuerlig oppdatert, sier hun. I artikkelserien på nettstedet Vox Publica peker flere på at forskerne ikke har noe igjen for å bruke tid på Wikipedia og andre populære faktakilder. Noen mener at bidrag bør gi «forskerpoeng» på samme måte som f. eks. vitenskapelige artikler.

– Artiklene bør signeres og fagfolk bør ta del i utformingen, sier Jørn Rattsø.

Arne Halaas er enda mer kategorisk. På spørsmål om også fagfolk bør bli wikipedianere, svarer han:

– Absolutt.

(Foto: GLEN MUSK)

Foto: GLEN MUSK

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

(Foto: STEINAR FUGELSØY)

Foto: STEINAR FUGELSØY

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?