Helt siden 70-tallet har Norge vært velsignet med lav arbeidsledighet, i hvert fall når vi sammenlikner med andre land. Samtidig er en høy andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i jobb.

Dette er to av de viktigste forklaringene på den norske velstandsboomen den siste tiårene.

Bråvåknet fra jappetida

Men ting har ikke alltid gått på skinner. En giftig cocktail av oljeprisfall, skjøre statsfinanser og galopperende gjeld rammet Norge med full tyngde på slutten av 80-tallet. Regjeringen hadde brukt store summer på å bygge ut olje- og gassfelter i Nordsjøen, og hadde ikke annet valg enn å stramme inn da inntektene sviktet.

Norge bråvåknet fra jappetida, folk og bedrifter fikk problemer med å betjene gjelden, boligprisene stupte, og bankene vaklet. Pessimismen bredte om seg, og arbeidsledigheten steg til godt over 6 prosent 1992-93.

Asia-krise og oljepriser ned mot 11-12 dollar på slutten av 90-tallet ble som en mild bris i forhold, men ille nok for de som jobbet i olje- og gassnæringen. Ledigheten nådde en ny topp på 4,8 prosent i 2005.

Så fulgte noen år med voldsom oppgang før det smalt på nytt. Norge kan takke oljepengene for at finanskrisen i 2008-09 ikke fikk større konsekvenser. Ledigheten nådde en topp på knapt 4 prosent i 2010 før den sank igjen.

Ny nedtur

Oljeprisfallet sommeren og høsten 2014 kan bli starten på en ny nedtur for titusener av norske arbeidstakere. Nedturen var knapt synlig på ledighetsstatistikken de første månedene, men i år har ledigheten økt kraftig. Denne uka ble den aåkalte AKU-ledigheten (arbeidskraftsundersøkelsen) målt til 4,4 prosent av arbeidstokken, det høyeste nivået på ti år.

Ekspertene mener det vil ta lang tid før oljeprisen gjør comeback.Blir prisen liggende på dagens nivå, frykter økonomene en arbeidsledighet på godt over 5 prosent i 2016. Så høy har ikke ledigheten vært siden midten av 90-tallet.

Oljepengebingen minker?

Regjeringen sitter nå og snekrer sammen statsbudsjettet for neste år. Finansminister Siv Jensen (Frp) har så langt avvist alle spekulasjoner om krisepakker, men sjansen er stor for at Norge vil måtte bruke mer oljepenger over statsbudsjettet enn det som siver inn i Oljefondet i 2016.

Det er en helt ny situasjon for Norge. Det store spørsmålet nå er hvordan nedturen i oljebransjen vil påvirke resten av økonomien, og hvordan det eventuelt vil påvirke ledighetsstatistikken.

Trøndelag er mindre oljeavhengig enn de fleste andre områder i Norge, men få tror at regionen slipper helt unna. Konsernsjefen for Sparebank1 SMN, Finn Haugan, velger å være optimist.

- Vi skal ikke undervurdere konsekvensene av oljeprisfallet, og at det kan være dramatisk for enkeltpersoner og enkeltbedrifter, men som region vil Midt-Norge komme seg ganske greit gjennom det, sa han til Adresseavisen 15.august i år.