- Kjempespennende! utbryter styreleder i NHO Trøndelag, Karl Almås.

Almås har nettopp avsluttet styremøtet og NHO Trøndelag har vedtatt å fremme forslag til Trondheim kommune om å bygge Barcode på Brattøra.

- Det flytter stadig flere folk inn til Trondheim. For å møte befolkningsutviklingen må det bygges i overkant av 67 000 boliger frem til 2040, kollektivknutepunktene må styrkes og vi trenger en mer effektiv arealutnyttelse, slår Almås fast.

Svaret på dette, mener NHO Trøndelag, er å bygge Barcode etter at godsterminalen er flyttet fra Brattøra til Torgård i Heimdal.

- Her vil vi få en tomt som gir muligheter til å bygge noe helt nytt. Nå kan vi endelig samle både næring og boliger i umiddelbar nærhet til både buss, båt og bane. Dette vil være en effektiv og miljøvennlig måte å øke mobiliteten og attraktiviteten i Trondheimsregionen. Muligheten er unik, mener Almås som også er spesialrådgiver ved Sintef Fiskeri og havbruk.

Skapte debatt i Oslo

Barcode er fra før navnet på flere høyhus i Bjørvika i Oslo, også kalt Operakvarteret. Husene er bygget etter det såkalte barcodeprinspippet som forsøker å få flere smale bygninger til å ligne et strekkode-design. Det betyr at det bygges flere smale og høye hus med luft imellom seg.

Designet har vært heftig diskutert i Oslo, og kritikerne har hevdet at de skaper en vegg mellom fjorden og byen. Motparten mener derimot at prinsippet skapet et samspill mellom lys og skygge, noe som er etterlengtet når det skal bygges høyhus.

Styret i NHO Trøndelag er mer opptatt av å snakke om fordelene ved å etablere et kollektivknutepunkt for næring og boliger på Brattøra enn å diskutere akkurat hvor høye de ser for seg husene.

- Men flere høyhus på Brattøra vil stenge byen ytterligere fra sjøen?

- Det løpet er allerede kjørt. Nå må vi få opp et debatt om hvordan vi skal utnytte denne indrefileten av en tomt, sier Almås. Foran de tegnede Barcode-husene ligger blant annet Rockheim.

- Det er ikke så mange sentrale tomter ledig i byen. Så dersom vi skal utnytte til fulle tomta som nå blir ledig må det tenkes i høyden, sier Berit Rian, leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen og styremedlem i NHO Trøndelag.

Fra før har formannskapet sagt ja til 43 meters høyt bygg på Brattørkaia

Mellom 10 og 25 etasjer

NHO Trøndelag viser til at antallet innbyggere øker for hvert år. I snitt med cirka 4000 per år i regionen, hvorav 3000 i Trondheim. I tillegg er det for første gang registrert mer enn 20 000 dagpendlere mellom Trondheim og de ni andre kommunene i regionen.

- Trønderbanen må utvikles videre med elektrifisering og dobbeltspor fra Trondheim til Stjørdal og Melhus. Trondheim må styrkes som kollektivknutepunkt i regionen, og her spiller Brattøra en viktig rolle. Mange bosetter seg også i Vanvikan og kommer til Brattøra med båt, sier Almås.

NHO Trøndelag viser til en analyse Transportøkonomisk institutt (TØI) gjorde i 2013 av effektene av Barcode i Bjørvika. Denne viser at byggingen av 12 500 arbeidsplasser samlet i Bjørvika, i stedet for fordelt rundt om i Oslo, sparte byen for 5250 bilturer. Dette gir 15 tonn mindre CO2-utslipp per døgn.

- En lignende miljøeffekt kan vi få til i Trondheim også. En utbygging på Brattøra med høyhus på mellom 10 og 25 etasjer vil være både svært arealeffektivt og miljøvennlig, samtidig som vi skal klare å ivareta både utsyn til sjøen og innsyn til byen, sier Almås.

NHO Trøndelag ser for seg både næring, bolig og studentboliger i høyhusene.

På spørsmål om Barcode-forslaget er realistisk er styret i NHO Trøndelag helt samstemt på at ja, dette tror de kan bli noe av.

- Mange var skeptisk da Solsiden ble bygd ut også, er Almås sin kommentar.