Seks år etter finanskrisen står hver tiende arbeidstaker i EU uten arbeid. I USA er køen av ledige så godt som borte, og sentralbanken vurderer å øke renta for å kjøle ned økonomien. Hvordan kan det ha seg?

Forskjellen har vært særlig stor etter at den verste krisen siden 30-tallet rammet verdensøkonomien i 2008-09.

Ledigheten halvert

Siden 1961 har bruttonasjonalproduktet (BNP) i USA vokst med 3,1 prosent i året i gjennomsnitt. I EU-landene har veksten i samme periode vært 2,7 prosent.

De første fem årene etter finanskrisen har økonomien i EU vokst med bare én prosent i året. USA har vokst mer enn dobbelt så raskt.

Ledighetsstatistikken forteller samme historie. Siden 1995 har arbeidsledigheten i EU ligget på 9,3 prosent i gjennomsnitt. Snittet for USA er 6 prosent.

Under finanskrisen nådde ledigheten en topp på 10 prosent i USA i oktober 2010. Ved den siste målingen i august var ledigheten kommet ned på 5,1 prosent. Det tilsvarer omtrent den «naturlige» ledighetsraten i USA, og betyr at USA nå har tilnærmet full sysselsetting.

I EU fortsatte ledigheten å stige etter finanskrisen, og nådde toppen på 11 prosent først i februar 2013. I sommer ble ledigheten målt til 9,5 prosent, nesten dobbelt så mye som i USA.

Mork:- Derfor lykkes USA

Knut Anton Mork er blant landets fremste eksperter på amerikansk økonomi. Nylig ble han utnevnt til professor II ved NTNU, der han skal kurse studentene i penge- og kredittmarkeder i vårsemesteret 2016.

Handelsbankens mangeårige sjeføkonom Knut Anton Mork har vært forsker og foreleser både i USA og Norge. Nå er han seniorøkonom i samme bank, og ble nylig utnevnt til professor II ved NTNUs institutt for samfunnsøkonomi.

Mork peker på fire faktorer som gjør at USA har lyktes bedre enn EU, særlig etter finanskrisen.

1. Offentlig pengebruk

Den offentlige pengebruken har økt raskere i USA enn i EU. Riktig nok strammet også USA inn etter at republikanerne fikk flertall i Huset, men ikke like mye som europeerne. I lang tid var eurosonen sterkt preget av statsfinansielle kriser. Kriselandene måtte stramme inn på sine budsjetter, mens kjernelandene, med Tyskland i spissen, også holdt igjen.

2. Nullrente og «pengetrykking»

Mens den amerikanske sentralbanken senket sin rente til null i 2008, og pøste på med kjøp av statsobligasjoner, holdt den europeiske sentralbanken ESB igjen med én prosent rente, og satte den faktisk opp et par ganger. Først da deflasjon ble en alvorlig trussel, ble renta kjørt i null og kjøp av statsobligasjoner satt i gang. Den strammere politikken fra ESB styrket euro mot dollar, som bremset veksten ytterligere. Og selv om ESB holdt sine renter relativt lave, forble bankenes utlånsrenter lenge svært høye, særlig i kriselandene.

3. Opprydding i banksektoren

Amerikanske myndigheter har vært langt kjappere til å rydde opp i de verste problemene i finanssektoren. Sentralbanken har gjort stresstester for individuelle banker, og gitt dem klar beskjed om hvor mye mer kapital de trenger. De har fått beskjed om dollarbeløp, og ikke forholdstall. Dermed har de ikke kunnet "slippe unna" med å stramme inn på utlån, slik europeiske banker har gjort. Det har igjen bidratt til de høye utlånsrentene i Europa. Myndighetene har også vært unnfallende overfor europeiske banker, som har forhandlet seg fram til årelange tidsfrister for å tilfredsstille nye krav.

4. Svakere stillingsvern

Mange vil også peke på strukturelle forskjeller, særlig i arbeidsmarkedet, der mer liberale reguleringer gjør det lettere for amerikanske arbeidsgivere å tilpasse seg endrede omgivelser. Men Mork tror tidspunktet ville ha vært feil for å gjennomføre slike reformer i eurosonen nå. Så lenge ledigheten er høy og bedriftene egentlig har for mange ansatte, vil den umiddelbare effekten av nye reformer være nye oppsigelser, selv om liberalisering av arbeidsmarkedet kan virke positivt i et lengre perspektiv.

Smertefullt

Selv om amerikanerne har gjort det godt de siste årene, har prosessen vært smertefull for svært mange, understreker Mork.

- Det er ingen grunn til å misunne amerikanerne. Finanskrisen begynte i USA, og førte til den lengste og dypeste resesjonen siden annen verdenskrig – mye, mye verre enn her i Norge. Og selv om USA ikke møtte nye problemer i etterkant, slik EU gjorde med sine statsfinansielle kriser, har opphentingen vært den tregeste og svakeste siden den store depresjonen, sier han.

Verdensbanken spår at den økonomiske veksten i USA kommer til å være 2,8 prosent i 2016 og 2,4 prosent i 2017. Det er langt foran EU, men Mork understreker at veksten fortsatt ligger godt under gjennomsnittet for de siste tiårene. Samtidig mener Mork at andelen som har gitt opp å få jobb, og dermed har falt utenfor arbeidsmarkedet, er økende.

- Når sentralbanken likevel vurderer renteheving, er det fordi arbeidsledigheten, slik den normalt måles, er tilbake på normalnivå. Tidligere erfaringer viser at en ytterligere tilstramming i arbeidsmarkedet normalt vil drive inflasjonen oppover, selv om noen kan ha falt utenfor arbeidsmarkedet, sier han.