I positiv retning trekker det at staten bidrar med et engangstilskudd på 500 millioner kroner i sysselsettingsmidler. Trondheims andel av dette er 17,8 millioner kroner. Målet er å vedlikeholde og ruste opp skoler og omsorgsbygg.

- Dette hadde vi ikke ventet. Vi får disse pengene, og det er bra. Det vi trenger å gjøre er å rapportere bruken av dem. Vi får også mer i veksttilskudd med en netto effekt på 9,1 millioner.

Løberg sier det mest spennende nå er at regjeringen melder en tilleggsproposisjon om kommunenes tilbud til en stadig økende strøm av flyktninger.

- Vi må regne med at det kommer mange flere til landet, og vi må ta vår andel av dette. Vi opplever situasjonen som uavklart og uforutsigbar. Vi må sørge for et akseptabelt tilbud til dem som kommer, og til det trenger vi penger.

Vekst

Veksten i kommunens frie inntekter er gunstigere enn for landsgjennomsnittet, 5,1 prosent mot 4,3 prosent. Trondheim kommune får også mer enn gjennomsnittet for de sørtrønderske kommunene der tallet er 4,7 prosent.

- Inntektssiden er slik vi har lagt til grunn under arbeidet med vårt eget budsjett, sier Løberg. - Men det skaper en krevende situasjon når staten hever innslagspunktet for statlig bidrag til særlig ressurskrevende brukere med 10.000 kroner. Dette gir en negativ effekt for oss med 2,4 millioner kroner.

Løberg sier det må arbeides mer med kommunens finansiering av private barnehager. Et forslag om omlegging av denne finansieringen er ikke sluttført. Situasjonen her er derfor usikker fordi staten ikke har fastsatt endelig tilskuddsmodell, men omleggingen kan gi en reduksjon i rammetilskuddet til Trondheim på tolv millioner. Han peker også på at det fortsatt mangler 50 millioner til E6-prosjektet E6 Sør, et forhold som bidrar til en krevende situasjon i Miljøpakken.