Til sammen når småbankene i Midt-Norge opp til brystkassen på storebror SMN. Nå må de samarbeide tettere for å hindre at banker blir kjøpt opp, oppfordrer banksjefer.
Endret: 20.01.2009 kl. 07:26
Småbankene i Midt-Norge er nesten like store som regionens største sparebank – hvis de skulle slå seg sammen. Det viser regnskapstall Adresseavisen har innhentet fra 23 sparebanker i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Småbankene forvalter riktignok bare halvparten så mye penger som Sparebank 1 SMN, men målt i bokført egenkapital – som er utgangspunktet for ethvert oppkjøp – er forskjellen langt mindre. Ifølge Adresseavisens anslag har småbankene flere personkunder enn storebror.
To store eller mange små?
De 23 småbankene som er med i regnestykket, er en del av Terra-gruppen. De er eid av kundene, men Terra sørger for standardprodukter som bankkort, forsikring, aksjefond, osv.
Nå tar flere banksjefer til orde for et enda tettere samarbeid. Bakgrunnen er et forslag fra Banklovkommisjonen som vil gjøre det lettere – og mer fristende – å selge lokalbanken.
– Vi har én stor sparebank og mange små i vår region. Bankenes forstanderskap og styrer må nøye vurdere mulige konsekvenser av lovendringen som sannsynligvis kommer i løpet av året. Har vi en optimal bankstruktur i Midt-Norge?
Spørsmålet kommer fra Henning Johansen, sjef for Ørland sparebank. Han mener Adresseavisens regnestykke viser hvilke muskler småbankene rår over om de står sammen.
– Kanskje er regionen best tjent med to likeverdige sparebankgrupperinger, hvor den ene består av selvstendige, samarbeidende banker med utgangspunkt i distriktene, sier han.
Flere kilder trekker fram Orkdal, Røros, Oppdal og deler av Fosen som mulige arenaer for oppkjøp i regi av Sparebank 1 SMN. Plukker SMN opp slike enkeltbanker, vil småbankenes samlede markedsmakt gradvis forvitre, advares det.
Mye mer til lokalsamfunnet
I Tingvoll kommune på Nordmøre er det bred oppslutning om oppkjøpstilbudet fra Sparebanken Møre, ifølge ordfører Ole Morten Sørvik (H). Grunnen er enkel: En lokal stiftelse vil gjennom kjøpet bli en betydelig medeier i Møre. Avkastningen anslår ordføreren til fire millioner kroner årlig – ti ganger mer enn det Tingvoll sparebank i dag deler ut til allmennyttige formål.
Les også: Småbanker er redd for oppkjøpsraid
Sørvik blåser av påstanden om at kapital og kompetanse vil forsvinne ut badevannet sammen med Tingvoll sparebank
– For å tjene penger på overtakelsen, må storbanken fortsatt være en fullgod bank for lokalsamfunnet. Dessuten vil ikke en mindre sparebank greie å betjene større næringsengasjementer. Jeg tror underskogen av småbedrifter kanskje vil bli betjent bedre enn før, særlig de som begynner å få en viss størrelse, sier Sørvik.
EU snudde
Banksjef Arild Hagen i Rørosbanken mener Møre-Tingvoll-modellen er godt egnet til å blende lokalpolitikere med bunnskrapt kommunekasse. Likevel har han et avslappet forhold til lovforslaget. Politikere har gjennomgående begrenset innflytelse i bankens øverste myndighet, forstanderskapet, påpeker han.
– Skulle både lokalpolitikere, bankens styre og forstanderskap komme til at et salg er det beste, har vel banken gjort en for dårlig jobb? Det beste rådet er å drive banken godt og synliggjøre hva den gir tilbake til lokalsamfunnet år for år. Ikke bare i form av penger, men også som aktiv partner, og som lokalt kompetansemiljø med beslutningsmyndighet nær kundene, sier han.
Mer fornøyde kunder
Bjørn Riise i Klæbu sparebank mener tida jobber for småbankene. De har mer fornøyde kunder, og de har langt mer egenkapital enn de store.
Les også: - Initiativet må komme fra dem
Før finanskrisen maste EU og andre om færre og større banker. Nå har stemningen snudd.
«Kan man se en internasjonal trend gjennom alt, så er det at jo større, mer avanserte og lavere kapitalisert bankene har vært, desto større problemer er de inne i», skriver Riise i et innlegg på bankens egne nettsider.
