- Ikke bruk for bankpakken

Nei til pakke: Som før vurderer vi risiko og betalingsevne. Vi har ikke innført lånestopp, sier administrerende direktør Finn Haugan i Sparebank 1 SMN. Foto: VEGARD EGGEN

– Sparebank 1 SMN har ingen planer om å be om tilførsel nå, men det kan være annerledes om ett år, sier administrerende direktør Finn Haugan i sparebanken.

Han viser til at banken driver som normalt.

– I dag har vi ikke særskilte utfordringer. Vi betjener kundene våre helt normalt. Som før vurderer vi risiko og betalingsevne. Vi har ikke innført lånestopp, sier Haugan.

– Har banken stor nok egenkapital til å låne ut til bedrifter fremover, selv om det er ventet økte tap?

– Ja.

Til refinansiering

Finansminister Kristin Halvorsen har varslet at tiltakene som legges frem 9. februar skal styrke bankenes evne til å låne ut penger. Særlig bedrifter har problemer med å få nye lån og refinansiere gjeld som forfaller. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen har krevd at kredittpakken til bankene blir på mellom 60 og 80 milliarder kroner. Bankene kan da låne ut inntil ti ganger så mye.

Haugan påpeker at det ennå ikke er kjent hvilke tiltak som kommer, men han regner med at de er tilpasset store bedrifter og eksportbedrifter.

– Jeg tror de som har størst behov er banker som har store børsforetak, som må refinansiere lån i obligasjonsmarkedet, som kunder, sier Haugan.

Har tørket inn

Før finanskrisen kunne de store selskapene ta opp lån i det internasjonale obligasjonsmarkedet, men det er nå tørket inn.

– I Midt-Norge har vi i liten grad virksomheter som finansierer seg i obligasjonsmarkedet. De baserer seg på banklån, sier Haugan.

Oslo Børs har anslått at norsk næringsliv må fornye obligasjonslån for 90 milliarder i år. Dersom bankene øker utlånet, vil det sammen med de forverrede økonomiske utsiktene og økte muligheter for tap på lån, øke bankenes risiko.

– Jeg er sikker på at bankene som har de store børslokomotivene på Østlandet og i Rogaland som kunder kan refinansiere lånegjelden. Men det stjeler mye kapital, som ellers kunne gått til små og mellomstore bedrifter, sier Haugan.

Han påpeker også at bankene kan redusere sin utlånsvekst, i stedet for å benytte seg av bankpakken.

– Det er noe bankene selv kan vedta, og dermed takke nei til et tilbud om kapital fra staten, sier Haugan og viser til at kun én bank har benyttet seg av den svenske statlige bankgarantien.

Liten etterspørsel

Banksjef i Klæbu Sparebank, Bjørn Riise, regner også med at tiltakene som legges frem 9. februar er rettet mot store bedrifter og eksportbedrifter.

– Jeg tror ikke kunder i små banker har noe å hente, sier Riise.

Han forteller at banken fortsatt låner ut til bedrifter.

– Vi har ikke endret mye på vår policy de siste årene. Men det er ikke mange bedriftskunder som banker på døra. Hovedproblemet for kundene er enten at de ikke får solgt varene eller at de sitter med for mye varer på lager som de ikke får solgt, sier Riise.

Lønnsmoderasjon?

Flere politikere mener at det må følge restriksjoner på lederlønningene i bankene sammen med kredittpakken. Flere banksjefer sa til VG i går at en pakke med lønnsrestriksjoner kan føre til at de velger å ikke benytte den. Haugan vil ikke kommentere eventuelle restriksjoner på lønn og bonuser.

Riise synes det er typisk norsk å diskutere lederlønn.

– Men hvis noen trenger en redningspakke, enten det er en bank eller en bedrift, er det ikke unormalt at de som stiller med pengene stiller krav. Dersom vi stiller opp for en bedrift, stiller vi krav til utbytte, sier Riise.