Det kommer ikke til å bli satt i gang utbygging av nye vindparker i Midt-Norge i år. Også vindkraftprosjekt som har fått konsesjon, blir utsatt på ubestemt tid.
Endret: 26.02.2009 kl. 07:37
Det er konsekvensen av at Olje- og energidepartementet og Enova ikke har tenkt å bruke mer penger på vindkraft før tidligst mot slutten av året.
Energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har heller ingen umiddelbare planer om å endre på betingelsene for å gi offentlig støtte til vindprosjektene. Det betyr at bare vindparker som planlegges nær de store kraftlinjene, har sjanser til å få midler fra Enova og dermed realiseres.
I stampe
Mens det i en rekke land i Europa arbeides med utbygging av vindkraft for hundrevis av milliarder kroner de nærmeste årene, som et viktig bidrag for å redde klimaet, står vindkraftutbyggingen i Norge helt i stampe. Landets største planlagte vindpark, Ytre Vikna i Namdalen, som er en investering på nærmere tre milliarder, er klar til utbygging på kort varsel, men vil etter all sannsynlighet bli utsatt nok en gang på grunn av mangel på offentlig støtte.
I Nord-Trøndelag håpet man på at penger fra regjeringens tiltakspakke kunne brukes til å bygge vindparken på Ytre Vikna. Enova er tilført 1,2 milliarder i «krisemidler», men storparten av summen vil gå til energiøkonomisering og fjernvarmeanlegg. Dermed blir det lite og ingenting igjen til å støtte fornybar energi.
Ny anbudsrunde
Energiministeren sier at Enova vil lyse ut en ny anbudsrunde for vindkraft, med søknadsfrist i juni. Det vil i så fall bety en avgjørelse en gang utpå høsten. Energiministeren vil imidlertid ikke love at det skal bevilges mer penger til utbygging av vindkraft. Han er heller ikke uten videre innstilt på å endre betingelsene for å få støtte. I dag bevilger Enova vindkraftmidler bare til de billigste prosjektene. Dermed taper et stort prosjekt som Ytre Vikna, fordi det også krever investeringer i nye kraftlinjer.
Riis-Johansen sier imidlertid at han er innstilt på å drøfte med Statnett, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Enova hvem som skal betale utgiftene til kraftnett.
– Jeg vil be om et møte med de tre statsorganene, for å få samordnet interessene mest mulig, med tanke på kraftsituasjonen i Midt-Norge, sier Riis-Johansen.
- Må avklare rollene
Kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett, som har ansvaret for kraftnettet her i landet, sier at det er et stort behov for å avklare rollene de tre statsorganene har når det gjelder energiforsyningen i Midt-Norge.
Det har den siste tiden kommet fram misnøye med at NVE, Statnett og Enova synes å trekke i hver sin retning når det gjelder Midt-Norge.
Diskuter denne saken
Innsendt av tore, 26.02.2009 19:20:23
Vi har idag muligheten til å bygge ut vannkraft i stor stil.
Det er både renslig og nesten uten forurensing.Se bare hvor fint er blitt i forb.med utbygging av Nea.Det har aldri vært et så godt fiske der som etter utbyggingen,trass i dystre spådommer og mye skriverier imot.Alta kunne også vært en gullgruve,men i og med at det ble så mye motbør i forb.med utbyggingen så ble det bare halvgjort og ble hverken fugl eller fisk.Så bygg ut vassdrag.Det har vi nok av.Da er vi også godt forsynt med rimelig støm i lang tid fremover.Atomkraftverk er også et alternativ.Sverige og Finland,særlig Finland,utvider jo nå byggingen av atomkraftverk.Så hvorfor skal vi alltid være noen sinker.Håper det i alle fall ikke blir flere vindmøller.Er det mange fiskeørn og sjøfugl som er har gått tapt p.g.a vindmøllene? Mange av vindmøllene som er oppsatt er havarert da de ikke er beregnet for norsk vinter,bl.a.ising på rotorbladene.Vindmøllene er også forferdelig stygge.Så skulle det dukke opp vindmøller langs hele kysten så blir det iallefall ikke noen turister som kommer hit.Innsendt av pcbrus, 17.02.2009 13:42:24
Riis Johansen har mista all energi og fratatt regjeringa all troverdighet med sine siste uttalelser om vindkraftutbygging. Det er pinlig å være vitne til denne viljeløse energipolitikken!
Norge har et ansvar, også miljømessig, når det gjelder utbygging av fornybar energi. Vi har en underlig situasjon her til lands der alt sauses sammen, ansvar forvitres, nærsynthet blir en dyd og det gode taper for det gode. Våre målsettinger når det gjelder fornybar energi er skammelige, vi svikter vårt globale ansvar for di vi ikke tar våre naturgitte muligheter i bruk og vi mister muligheten til å være med å utvikle ny teknologi og nye arbeidsplasser.Jens, vi skal vinne valget, ikke sant? Da må det tales tydelig, målsettingene må være dristige og gjennomføringsviljen ikke til å ta feil av. Som viknaværing forventer jeg at landets største og minst omstridte vindkraftprosjekt blir realisert ved neste tildeling av statlige midler til vindkraftutbygging. Jeg forventer og at regjeringa bereder grunden for innfasing av vannkraft til kraftnettet, nasjonalt og til eksport.Vi kan bare ikke la svenskene slå oss ned i støvlene, i sær når vi vet hvem som virkelig har vind til å drive møller.Innsendt av pontius pilot, 16.02.2009 13:00:20
99% av all kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybar vannkraft.
I 2008 eksporterte vi 13,9 TWh. Det tilsvarer 21 Alta-kraftverk.Vi har overskudd på kraft i Norge og mere vil det bli etter som stadig mer av vår kraftkrevende industri legges ned, effektiviseres eller flytter ut.Erfaringene med vindturbiner viser forbausende lav kapasitetsutnyttelse.Vindgeneratorene produserer kraft bare i ca 105 av årets 365 dager. Resten av tiden gir de ikke kraft fordi det ikke blåser, fordi de har driftsproblemer eller vedlikehold.Mange av vindparkene som har fått konsesjon, opererer med fantasitall for kapasitetsutnyttelse. De fleste har forutsatt over 30% og tre sogar over 40%.Dette er useriøst.Videre vil all vindkraft trenge og kreve minst 30% investeringsstøtte fra staten og ikke usannsynlig også driftsstøtte.Er det riktig å subsidiere utbygging av svindyr vindkraft som utelukkende vil gå til eksport?Er det riktig å forsøple land og vann med disse vindparkene når kraften vil gå til eksport?Er det riktig å bygge nye kraftkabler betalt av norske forbrukere for stadig mer strømeksport? (Kabel nr 2 til Nederland planlegges nå).Skal vindkraft bli vår største statssubsidierte ”næring”?Jeg skjønner godt at ”vindmøllemafiaen” gjerne vil ha evigvarende sugerør i statskassen, men er det nasjonaløkonomisk fornuftig?Vi har en energiminister som holder foredrag om at "Norge skal bli Europas grønne redning".Er det riktig at det norske folk skal betale denne "redningsaksjonen"?Hvis norsk vindkraft er så attraktiv for EU, hvorfor vil ikke EU selv investere i vindkraft i Norge?Hvorfor gis ikke investeringsstøtte til effektivisering av våre gamle vannkraftverk når potensialet er vel så stort og kan skje uten inngrep i naturen?Hva er egentlig miljøbevegelsens agenda i denne saken?Innsendt av Kjetil Utne, 16.02.2009 11:48:19
Hvorfor gjoere dette vanskeligere enn det er. Tre energiministre fra SP har i tur og orden lovt aa gjoere noe med energisituasjonen for Midt-Norge. Ingen ting har skjedd paa fire snart aar. Hvordan problemet med manglende krafttilgang er forsaavidt ikke saa viktig. Enten det skjer i form av nye kraftlinjer, stoette til vindkraft, groenne sertifikater, gasskraftverk eller ny vannkraftutbygging. Men vi har mistet snart fire aar og betalt dyrt for det. Vil ikke regjeringen gjoere noe med det trenger vi en ny regjering.
Innsendt av John Ivar, 16.02.2009 11:05:03
Joda, Riis skal få litt ros. Men, miljøvennlige alternativer vil alltid bli nedprioritert, da de er mindre lønnsomme. Her må vi reagere!!!
Kraftselskapene tenker profitt som alle andre. De frykter at grønne alternativer som vind, bølge- og tidevannskraft, solenergi og geotermisk energi blir ulønnsomt, siden det finnes uendelig mye av det og det koster lite å omdanne energien til strøm. Sammenlikn det gjerne med springvann. Koster det noe for oss å ha det? Nei. Det er en selvfølge og en nødvendighet for oss å ha vann. Det samme har skjedd med strøm.Nå vil jeg bevege meg over til et annet tema, men våger å gjøre det da det er mye som henger sammen her.Det er kun korrupte profittinterresser som gjør at alle biler i verden ikke er batteridrevne. Teknologien eksisterer, men det er bil- og oljeindustrien (f.eks Toyota og Chevron) som kontrollerer patenter og utvikling. De gjør tilgangen svært begrenset, og øker heller prisen på de få elbil-alternativene og hybridbilene som fins for å få mest mulig profitt på teknologien.Innsendt av Sigmund , 16.02.2009 08:59:05
Energiministeren fortjenrer ros for iverksettelsen av lavenergiutvalget og sin satsing på energieffektivisering, bioenergi, fjernvarmeanlegg og betydelig støtte til forskning for framtidige fornybarprosjekter som offshore vindkraft. At pengene som regjeringen nå bruker går direkte til prosjekter som faktisk kutter i klimautslippene, samtidig som det frigis og produseres ny grønn energi er meget positivt. Prosjektene er gode fornybarprosjekter. Sellæg i Adresseavisa har alt for lenge fått lov til å farge debatten om vindkraft og fornybar energi med usannheter og personlige betraktninger. Kanskje Sellæg nå kan skrive noen artikler om andre fornybarprosjekter enn vindkraft, med en like stor entusiasme som ha bruker på å klage over manglende vindkraftsatsing? Alternativene er mange, og gode!
Innsendt av bnm, 16.02.2009 07:57:20
Pga av lave strøm- og oljepriser er mange større utbygginger av vindkraft i Europa lagt på is. Siden det i løpet av 10-15 år vil komme ganske mye ny kjernekraft både på det nordiske og europeiske nettet vil kraftprisen holde lav de neste 20 år. Å bygge ny vindkraft i dag er derfor et tapsprosjekt og er i realiteten et spill om store statlige overføringer (subsidiering) til store energiselskap
