- Stoffene kan medføre skadelige langtidseffekter på økosystemet, skrev forurensningstilsynet i en rapport unntatt offentlighet. Nå er de samme kjemikaliene et av oppdrettsnæringens viktigste våpen mot resistent lakselus.
Endret: 05.12.2009 kl. 12:29
Fra 1996 til 2000 gjorde SFT flere miljøvurderinger av et medsinfôr med kjemikaliet «teflubenzuron», som igjen brukes mot lakselus etter å ha vært borte fra markedet de siste ti årene.
- Våre vurderinger står fortsatt ved lag, sier seksjonssjef Eli Vike ved kjemikalieavdelingen hos Statens Forurensningstilsyn (SFT).
- Fortsatt like kritisk
- Våre bekymringer var i første rekke knyttet til at stoffene var lite nedbrytbare i naturen, sier Eli Vike som i går gikk gjennom materialet sammen med senioringeniør Angelika Baumbusch, som vurderte stoffene for SFT.
Miljøvurderingene, som ble unntatt offentlighet, ble gjort på oppdrag for Legemiddelverket som senere ga markedsføringstillatelse for lusemiddelet Ektobann.
SFT skriver i sine rapporter at Ektobann kan tilføre miljøet et toksisk, lite nedbrytbart og akkumulerende stoff som kan representere en fare, særlig for bunndyrfauna og krepsdyr.
Dette er noen av vurderingene SFT gjør når det gjelder lusemiddelet Ektobann:
SFT ser en risiko for at oppkonsentrering av Ektobann i sediment kan medføre skadelige langtidseffekter på økosystemet.
Stoffet påvises fortsatt i havbunnen, selv seks måneder etter tilføring.
Ektobann kan karakteriseres som potensielt bioakkumulerende og slike stoffer kan opphopes i næringskjeden.
Her kan du lese alle rapportene i sin helhet.
- Oppfyller ikke miljømålene
«Bruk av stoffet synes ikke å oppfylle kravene om Miljømål for norsk oppdrettsnæring om effektivitet og god biotilgjengelighet av legemidler for fisk. Utslippene representerer særlig en fare for krepsdyr og bunnfauna som viktige organismer i næringskjeden,»skrev SFT i den siste rapporten fra 2000.
SFT utelukket heller ikke at mennesker kan bli påvirket gjennom forurenset blåskjell og kreps.
SFT konkluderte med at Ektobann kun måtte brukes i unntakssituasjoner hvor brukerne kunne dokumentere nødvendigheten av å anvende akkurat disse lusemidlene, for eksempel når lakselus var resistent mot andre virkemiddel.
I november 2000 ga Legemiddelverket markedsføringstillatelse for Ektobann, og SFTs advarsler ble tatt hensyn til i preparatomtalene som beskriver hvordan kjemikaliene skal brukes.
Lusa betyr unntakstilstand
Ektobann forsvant fra markedet etter at Norges Miljøvernforbund gjorde en avtale med oppdrettsnæringen og regjeringen i 1999. Miljøvernforbundet droppet planlagte aksjoner mot norsk laks i utlandet, mot at bruken av disse stoffene ble minimalisert.
LES OGSÅ: Slik presset Oddekalv regjeringen
Tall Adresseavisen tidligere har hentet inn, viser at midlene er i bruk hos mange oppdrettere, også i oppdrettsselskapet hvor fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er medeier.
Veterinærene må søke tillatelse fra Legemiddelverket før hver enkelt behandling.
Legemiddelverket mener det fullt forsvarlig å bruke middelet i anlegg hvor lakselusa har blitt resistent mot andre lusemiddel.
-Vi støttet oss på SFTs uttalelser, det er også deres vurderinger vi har brukt når vi har laget forsiktighetsreglene knyttet til produktene. Vi forventer selvsagt at veterinærene følger disse, sier Hanne Bergendahl hos Legemiddelverket.
På grunn av stoffenes lange nedbrytingstid, skal ikke behandlingen gjentas før det er gått tre måneder. I anlegg hvor det er krabber og hummer på havbunnen, skal veterinærene ta dette med i sine vurderinger.
SFT vurderte også produktet Lepsidon, med det andre kontroversielle stoffet, «deflubenzuron». Lepsidon selges nå, med noen forandringer, under navnet Releez av fôrprodusenten Ewos.
Dette middelet har nesten tilsvarende negative bivirkninger som Ektobann, mener SFT.
- Minimale konsekvenser
Kommunikasjonsdirektør Lillian Høyvik hos Skretting, sier dokumentene fra SFT ikke rokker ved deres oppfatning:
- Vi forholder oss til omfattende undersøkelser som viser at det er minimale miljøproblemer knyttet til bruk av teflubenzuron. Men det er kjent at hummer og andre skalldyr under anlegg kan påvirkes under skallskifte, og derfor er det også restriksjoner knyttet til bruk av produktet, sier Høyvik.
Diskuter denne saken
Innsendt av inte forundret!, 07.12.2009 19:44:09
men bra dere holder øye med miljøsvina!
Innsendt av kjerav, 06.12.2009 02:55:50
Her har pressen en viktig jobb å gjøre, følg denne saken til bunns....'
Hva med vår Fiskeriminister som sitter godt innestøpt i denne bransjen????Innsendt av ELIKS, 06.12.2009 22:50:36
... oppdrettsnæringa har sluppet billig unna, bra noen bruker tid på å borre i denne næringa. Miljøovervåking i pressa er dønn viktig! Bra jobba, Adressa!
Innsendt av kbm, 06.12.2009 01:40:05
etter mange år i bransjen, vil jeg på det sterkeste advare mot den form for oppdrett vi har i dag.
Nye metoder må til, og de kommer.vi må bare få fortgang på innovative løsninger.Innsendt av kbm, 06.12.2009 01:33:44
<<Norsk lakseoppdrett er ute av kontroll!!!
hilsenTidligere lakseoppdretter og forsker.´innen kveite , laks , regnbueørret,talipia, og piggvar.Innsendt av Ja til oppdrettslaks, 05.12.2009 22:59:53
Lusenivået på villaks er ikke unormalt høyt. Da min far drev kilenot fiske på 60-70 tallet kunne de telle opptill 30 lus per laks. I media høres det ut som at oppdrettsnæringa har skapt all lakselus i havet, tull og tøys... Lakseoppdrett er fremdeles det mest bærekraftige husdyret det drives oppdrett på i Norge.
Prøv og finn ut hvor mye antibiotika og kjemikalier oppdrettnæringa bruker kontra landbruket, del dette på antall kilo produsert mat. Dere vill bli overasket over resultatet...Innsendt av janna, 06.12.2009 13:03:16
30 lus per laks, ja, det kunne nok hende, men det var unntakene, og den voksne laksen tåler dette fordi lusa faller av når den kommer i elvene. problemet er når smolten, den unge laksen, skal ut til havet, og svømmer forbi anleggene med mye lus, da er åtte lus nok til at smolten dør. og, til orientering, det er funnet rømt oppdrettslaks med over 900 lus på seg... dette er en pandemi, og det skjønner næringa selv også. villaksen er i ferd med å dø ut på grunn av oppdrettslaksen. da blir det lett å selge norsk oppdrettslaks i utlandet med bilder av sprettende laks i norske elver.
Innsendt av Havelsker, 05.12.2009 17:55:23
Få alt som heter oppdrett av fisk over på landbaserte oppderttsanlegg før det er for sent å redde havet. Fiskeriministeren vår gjør f... ingen ting for livet i havet. Hun tenker bare profitt i sitt eget oppderttsanlegg
Innsendt av Geir, 05.12.2009 17:53:32
Trodde økokrim skulle ta seg av økologisk kriminalitet... her har de en jobb å gjøre, ser det ut som!
Innsendt av nils j., 05.12.2009 15:11:53
virkelig avslørende om hva som pøses ut i sjøen for å hindre utslakting av syk laks. viktig sak, heia adresseavisen som følger denne saken kritisk!
Innsendt av m l, 05.12.2009 10:53:45
Nå er det på tide at denne næringa blir gransket fra A til Å av folk som har kunnskaper om dens påvirkning på miljø og marint dyreliv.Vi ser jo alle med bekymring på hvordan dette utvikler seg i negativ rettning og til tross for flere advarsler vender de bare det døve øret til.Jeg har en anelse om at denne næringa er gjennomkorrupt og med sugerøret stukket langt ned i politiske kretser.Kanskje såpass korrupt at ekspertisen ikke tør å grave for dypt i elendigheten.I mellomtiden lar vi være å kjøpe svineriet.
