Norsk Industri mener det er viktigere enn noensinne at industrien får avgjøre størrelsen på årets lønnsoppgjør – og at rammene for oppgjøret respekteres.
Endret: 12.03.2010 kl. 14:48
– Vi forventer at alle de andre oppgjørene, også i offentlig sektor, viser lojalitet og ikke sprenger rammene for hva konkurranseutsatt industri tåler, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri til NTB.
Flere LO-forbund i offentlig sektor har en forventning om at regjeringen vil legge friske penger til likelønnstiltak på forhandlingsbordet senere i vår. Dette vil i så fall medføre økte rammer, noe Lier-Hansen advarer sterkt imot.
– Årets lønnsoppgjør handler ikke i første rekke om penger og lønn, men om hvor mange industriarbeidsplasser vi skal ha i Norge, sier han.
Oppgjøret i gang
Fellesforbundets leder Arve Bakke sparket i gang årets lønnsoppgjør da han fredag formiddag la fram arbeidstakernes krav overfor Norsk Industri. I tråd med den såkalte Frontfagsmodellen skal rammene i disse forhandlingene danne grunnlaget for resten av oppgjørene i vår.
– I 2009 mistet vi 15.000 industriarbeidsplasser. Vi har ikke flere å miste. Årets lønnsoppgjør må innebære en retur til nøkternhet. Derfor er det så avgjørende at frontfaget blir retningsgivende for de etterfølgende oppgjørene, både i privat og offentlig sektor, sier Stein Lier-Hansen.
Verken han eller motpartens forhandlingsleder Arve Bakke vil si hva de mener vil være en riktig ramme for oppgjøret.
– Men rammene må bli lavere enn anslaget fra Norges Bank. Vi vil kunne opprettholde kjøpekraften for de ansatte med et meget nøkternt oppgjør, sier Lier-Hansen.
Norges Bank spår en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,4 prosent i år. Det er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra forrige kvartal.
Kjøpekraft
Fellesforbundets hovedkrav i årets oppgjør er sikring av medlemmenes kjøpekraft. Innenfor rammen for oppgjøret skal lavtlønte og kvinner prioriteres.
– Selv om det er mindre til fordeling, må vi beholde viljen til å omfordele. De som har minst, må få mest. Det innebærer at kvinnene i hotell- og restaurantbransjen vil få mer i kroner og øre enn menn i verkstedindustrien, sier forbundsleder Arve Bakke.
Andre krav fra Fellesforbundets side er tariffavtale for bemanningsselskapene og enklere regler for allmenngjøring av tariffavtaler. Hensikten er å motvirke sosial dumping. I tillegg fremmes krav om fri med lønn for å gå til tannlegen, for oppmøte på sesjon og for deltakelse i konferansetimer i skole og barnehage.
For Norsk Industri blir en av hovedprioriteringene å utvide normalarbeidsdagen.
– En høyere fleksibilitet vil bidra til en bedre utnyttelse av arbeidskraften. Det er viktig for konkurranseutsatt sektor, sier Stein Lier-Hansen.
Diskuter denne saken
Innsendt av Inge, 15.03.2010 09:14:53
Hvorfor kan ikke det gies kronebeløp og ikke prosent tillegg! De som tjener mye får mye mere, og avstanden mellom oss lavtlønte og rike blir bare større og større. Usosialt mener jeg!
Innsendt av Ann Karin Karlsen, 15.03.2010 00:25:50
Det er lite penger å fordel sier den rødgrønne regjeringen.Det forstår det norske folk, for det er økonomiske kriser i alle ofentlige tjenester.Nedgangstidene kom beleilig for regjeringer siden "Jensemann" eller skal vi si at statsminister hopp og sprett liker å reise med privatfly til det store utland med stor pengekoffert.Det blir det ikke inflsjon av.Finangsminister Halvorsen i forige regjeringsperiode "spilte"bort milliarder -husk ,det er tusen milioner i en milliard. Å sa pytt pytt. Det norske folk kan ikke forvente noe anett enn løgn og løftebrudd.Lav rente hadde vi i 8 år med KRF uten finangskrise, så det går an.
