Det er et samfunnsproblem at halvparten av ingeniørstudentene ikke fullfører studiet til normert tid, mener dekan.
Endret: 15.03.2012 kl. 08:10
57 prosent av studentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) fullfører innen normert tid. På andre høgskoler er andelen enda mindre, viser en ny undersøkelse HiST har gjennomført.
- Det kan godt være bra for enkeltindividene at de tar et år eller to og gjør noe annet, men summen er at det blir utdannet færre ingeniører. De tar opp studieplasser, noe som gjør at det blir utdannet færre per år, sier dekan ved avdeling for teknologi ved HiST, Einar M. Hjorthol.
LES OGSÅ: Norge langt bak i ingeniørutdanning
LES OGSÅ: Regjeringen tar ikke på seg skyld for ingeniørmangelen
LES OGSÅ: - Velferden i Norge står på spill
LES OGSÅ: Ingeniørstudentene vasser i jobbtilbud
KOMMENTAR: Et symptom på at noe er galt
Statistikk fra undersøkelsen viser at han har rett. I fjor tok HiST opp 499 studenter ved ingeniørutdanningene. Samme år fullførte 280 studenter ingeniørgraden. Tendensen er den samme de fem foregående årene.
At man fullfører til normert tid, vil si at man ikke bruker lenger tid enn det som er standard tidsbruk på en grad. For bachelorgrader er standarden tre år, mens den er fem år for mastergrader.
Fører til færre ingeniører
Selv om situasjonen har bedret seg noe de siste fem årene, er det fortsatt er en klar tendens. Adresseavisen har tidligere i sin serie om ingeniørmangelen vist at Norge mangler 16 000 ingeniører og at antallet utdannede ingeniører har stått på stedet hvil de siste årene.
Tallmaterialet fra HiST ble lagt frem på frafallsseminaret i samarbeid med Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (Renatesenteret) denne uka. Enkelte av de rundt 80 deltakerne stilte spørsmålstegn ved om frafallet virkelig er et problem. Det spørsmålet stiller ikke Hjorthol.
- Dette er et samfunnsproblem. Ingeniørutdanningene er spesielle, fordi det er et enormt sug i markedet. Som utdanningsinstitusjon er det vårt samfunnsoppdrag å utdanne flere ingeniører. Da må vi få flere gjennom studiene, sier dekanen.
De fleste fullfører
Heldigvis har tallmaterialet nyanser i seg. De fleste studentene, nærmere bestemt 86 prosent ved HiST, fullfører graden de påbegynner på ett eller annet tidspunkt. Hjorthol tror det er umulig å få alle til å fullføre studiene, men mener det er mye å gå på.
- Jeg kommer fra næringslivet og vil bruke følgende bilde på frafallet. Hadde min bedrift hatt et avvik på 14 prosent på det endelige produktet vi skulle levere, i forhold til hvor mye vi la inn av innsatsfaktorer, hadde vi gått konkurs. Dette handler om utnyttelse av ressursene og å imøtekomme etterspørselen. Dette er samfunnsøkonomi, sier Hjorthol.
- Mye synsing
Leder Borghild Lundeby ved Renatesenteret, som er opprettet av Kunnskapsdepartementet, forklarer seminaret som et ledd i prosessen med å få et mer nyansert bilde på frafall.
- Vi må få mer kunnskap om temaet, vi vet for lite om hva som gjør at så mange faller fra. Det er også viktig å finne felles kriterier for hvordan vi måler frafall, sier Lundeby.
- Det har vært mange tiltak som er satt i gang for å løse problemet, har disse vært basert på synsing?
- Det har nok vært en del synsing og flere tiltak er basert på hva vi tror er problemet. Men vi har etter hvert undersøkelser som viser spesifikt hva som trengs, sier hun.
Vil korte ned studietiden
Ifølge Lundby viser undersøkelsene at det må satses på mer variert pedagogikk, endringer i realfagenes omdømme og mer fokus på å vise hvilke jobbmuligheter studiene gir.
- Vi har satt i gang målrettede tiltak på dette, blant annet ved å inkludere næringslivet og høyskole- og universitetsstudenter i videregående og ungdomsskole, kommenterer hun.
- Mener du frafall og gjennomføring ut over normert tid er et problem?
- Jeg tror det er et sprik mellom det individuelle behovet og fellesskapets behov.
- Er det et mål å få flere til å fullføre på kortere tid?
- Ja, det er en ambisjon i nasjonal politikk å få gjennom flere studenter på normert tid, sier Lundeby.
