I neste uke samles eliten i Trondheim for å diskutere det som er blitt en global debatt - næringslivets samfunnsansvar. Det syns ikke det lokale næringslivet er av interesse. I mens diskuterer det hvem som er «skurker» i dramaet: Hvem skal betale for juledekorasjonene på Nordre?
Publisert: 20.11.2003 kl. 19:52
Endret: 20.11.2003 kl. 19:52
JOHAN O. JENSEN
Det blåser to motstridende vinder over den finanspolitiske verdensscenen akkurat nå: På den ene siden det som fikk økonomisidene i The New York Times forrige dagen til forveksling å ligne kriminalsidene. 47 valutameglere ble ført ut fra kontorene sine i håndjern av etterforskere fra FBI, siktet for å ha bedratt både kunder og arbeidsgivere. «Bedragerier, arrestasjoner, rettssaker og grådighet dominerer inntrykket av næringslivet», skriver Aftenposten under tittelen «Kapitalistene truer kapitalismen».
Det startet med energiselskapet Enron som endte i verdens til da største konkurs. Siden har det bare fortsatt med skandale etter skandale.
Vi kjenner en rem av den samme huden like opp til vår utkant av verden, ikke minst i Sverige. Statoil-affæren hos oss bygde heller ikke opp under inntrykket av nordmenn som verdens hederligste folk, noe vi sannsynligvis aldri har vært.
På den annen side blåser det en økende vind fra den stikk motsatte kant - sterkt stimulert av aktører som Verdensbanken, det internasjonale pengefondet, og Verdens handelsorganisasjon, - kravet til det vi kan kalle «etisk» kapital - en type moralske grunnfondsbevis som garanterer at man står for en bestemt type vandel. I verdens største økonomi, USA, skjer det mye i den retning. En av ni dollar som blir investert av profesjonelle investorer i USA i dag, blir sortert ut fra miljømessige og sosiale kriterier. Dette utgjør over 2 billioner US dollar.
Fordi at eksemplet er så nært og så aktuelt - la oss også nevne det tyske mediekonsernet Springers absolutte krav til Norske Skog om papir uten innblanding av kystregnskog.
Men gjelder ikke det også «å berge seg sjøl»? Men om så var:
Verdensbanken har som uttalt mål å redusere verdens fattigdom. Men også den har skjønt at kampen mot fattigdommen ikke bare er en moralsk oppgave, men en forutsetning for at våre egne samfunn - vi rike - skal kunne bestå.
Ekspertene har regnet ut av verdensøkonomien kan bli firedoblet i løpet av de neste 50 år samtidig som vi vil få befolkningsveksten under kontroll. Men da må vi ikke stelle oss slik at miljøskader og sosiale konflikter sparker bein under denne langsomme, trygge utviklingen mot større velstand for oss alle.
Det er bl. a. dette man skal diskutere i Trondheim i neste uke. Det akademiske miljøet ved NTNU er i front i disse spørsmålene her i landet, - de langsiktige perspektivene knyttet til miljø, økonomi og sosial utvikling. Derfor er den første nasjonale konferansen lagt hit.
Den britiske ministeren som steller med dette feltet, Europas kanskje fremste korrupsjonsjeger, Eva Joly, Halle Jørn Hansen fra Forum for miljøutvikling kommer - men praktisk talt ingen fra det regionale næringsliv. Det som ikke er direkte matnyttig, bryr de seg ikke om. Det faller inn i et mønster. Et valgmøte i høst, spesialsydd for næringslivet, måtte avlyses på grunn av for dårlig oppmøte.
Høker er et ord som kan tolkes nedsettende, men behøver ikke være det. Egentlig betyr det en småhandler «en liden beskeden høker med talglys og puddersukker og sirup for smaafolk», skrev Alexander Kielland.
Men det er ikke nødvendig å gjøre seg beskjeden selv om man driver beskjedent. De gamle kapitalistene - på godt og ondt, vil sikkert mange si - så seg mer som samfunnsstøtter med et perspektiv som strakk seg vesentlig lengre enn sirupstønna.
Også dagens kapitalister har samfunnsansvar. Det var nettopp det som lå i foten av Anne Kathrine Slungårds utspill om byutviklingen tidligere i høst.
Men noen nevneverdig debatt ble det ikke - ikke mer enn den vi formodentlig nå kan vente om julepynten på Nordre.
