Skyhøye gebyrer og svindyre salærer rammer folk med liten betalings evne hardt hvis de ikke klarer å gjøre opp for seg.
Endret: 09.03.2005 kl. 08:07
- Gebyrene for tvangsinndrivningssaker funger slik at det er lett å få inntrykk av at det først og fremst er inntektene som interesserer myndighetene. Det sier lensmann Willy Aune i Røros til Adresseavisen. Han er styremedlem i Lensmannslaget i Sør-Trøndelag og sier at hele lensmannsetaten reagerer på utviklingen.
Voldsom prisstigning
- Lensmannen er ofte den som foretar tvangsinndrivelser, og slik systemet i dag fungerer er det de fattigste av de fattige som rammes. Selvsagt finnes det noen som mangler vilje til å gjøre opp for seg – og dem er det ikke så synd på. Verre er det for dem som drives fra ondt til verre når inkassospøkelset dukker opp. De har vilje til å gjøre opp for seg, men mangler kanskje mulighetene. Og når de offentlige gebyrene dumper inn sammen med inkassobyråenes salærer, kan ulykken virkelig komme farende. De fire siste årene har vi hatt en økning på hele 171 prosent for begjæring om utleggsforretning. Samtidig har gebyret for avholdt utleggsforretning økt med 143 prosent, sier Aune.
Om du skylder «beskjedne» 265 kroner, kan det i løpet av kort tid bli en regning på nesten 5400 kroner i renter, gebyrer og salærer om du ikke klarer å betale. Lyder regningen på 2500 kroner, kan sluttregningen bli enda mer dramatisk dersom saken løper helt til du trekkes i lønn som del av en utleggsforretning. Da krever det offentlige vel 5600 kroner i gebyr og moms. På toppen kommer regningen på vel 2700 fra inkassobyrået. Sammen med regningen fra møtefullmektig i forliksrådet blir sluttsummen for gebyrer og salærer på 8800 kroner, over 300 prosent mer enn den opprinnelige regningen.
- Skremmende tall
- Dette er skremmende tall, som jeg tror de færreste har kjennskap til når de fristes til å kjøpe noe «småtteri» som de egentlig ikke har råd til, sier Aune. Han forteller at lensmannskontoret i Røros alene innkasserte over 469 000 kroner i tvangsgebyrer for det offentlige i fjor. Hver krone havnet i statskassen, som samlet fikk inn rundt en halv milliard kroner på slike forretninger i fjor.
- Fra politisk hold er det sagt at gebyrnivået skal virke avskrekkende og få folk til å tenke seg om før de stifter gjeld. Jeg tror bare ikke at det virker slik. Bøtenivået i trafikken kan kanskje virke som et lite skremsel, men hvem tenker på inkassogebyr om de f.eks. låner litt for mye i forhold til det de risikerer å måtte betale om renta stiger et par hakk, sier lensmann Willy Aune.
Han sier at det neppe er aktuelt for Lensmannslaget å komme med konkrete utspill for å få ned nivået på gebyrene. Imidlertid synes han det er viktig å rope et varsko. Aune håper han at den tiltagende valgkampen kan føre til at noen politikere får opp øynene og ser seg om etter muligheter til å gjøre noe med problemet allerede i statsbudsjettet for 2006.
