Fem ganger har hun vært på LO-kongress som utsending. I år møter Heidi K. Larsen som observatør. Hun vet det blir vanskelig å tie stille når debatten bryter løs.
Publisert: 06.05.2005 kl. 21:02
Endret: 06.05.2005 kl. 21:07
Endret: 06.05.2005 kl. 21:07
Hater «Svartlamoen»
Heidi Larsen vokste opp i Mellomveien og hater fremmedordet Svartlamoen. Som ekte Lamo-jente og lommekjent i området, kan hun slå fast at «Svartlamoen» ikke fantes i hennes barne- og ungdomsår. Den aktuelle delen av Lademoen hette og burde fortsatt hete Reina. Basta! Men barne- og ungdomsårene på Lademoen lærte henne først og fremst klassebevissthet. Hun så hvor ulike levekårene kan være for folk, og bestemte seg tidlig for å forsøke å gjøre noe med det hun oppfattet som dyp urettferdighet. Heidi Larsen ble sosialist. HK-medlem ble hun som 18-åring i 1976. Da var hun gymnasiast, men jobbet deltid som ekstrahjelp i butikk. Sitt første verv som tillitsvalgt fikk Heidi Larsen tidlig på 1980-tallet. I perioder har hun vært tillitsvalgt på heltid. - Hvilke forventninger har du til årets LO-kongress? - Fremfor alt at den lander på et fornuftig standpunkt i pensjonsspørsmålet. Jeg har tillit til at kongressen gjør det. Et fornuftig pensjonsvedtak er etter Larsens oppfatning ett som går i favør av «besteårsregelen». Den er å foretrekke fordi den også tar vare på de mange som jobber deltid. Dette gjelder ikke minst kvinner. Av dem er det ikke mange som jobber fra de er 16 til de fyller 67 år. Mannfolk som står i jobb så lenge, begynner også å bli sjeldne. Et pensjonssystem som bygger på «alleårsregelen» vil dermed være til ugunst for det store flertall av arbeidstagere.Kortere dag, takk!
- Kongressen kommer vel til å befatte seg med annet enn pensjon? - Jeg håper på et vedtak om sekstimersdag med fast lønnskompensasjon. Om dette ikke står på saklisten, vet jeg det kommer opp som forslag. Et slikt vedtak vil representere et velferdsmessig fremskritt. I yrker med mange i deltidsjobb vil sekstimersdag bety at flere får heltidsansettelse. Og flere ledige får sjansen til å komme i arbeid. Heidi Larsen trekker frem Nardo Bil i Trondheim som et spennende eksempel. Hun mener denne mannsdominerte bedriften gjorde nybrottsarbeid da den i vinter innførte seks timers arbeidsdag. Larsen er for sin del ikke i tvil om at dette er veien å gå for å få bukt med slitasje-og belastningslidelser og utbrenthet. - Er folk flinke til å fagorganisere seg? - Vi hadde gjerne sett at flere gjorde det. Men bl.a. i Handel og Kontor er jo arbeidsgiverne voldsomt opptatt av priser, og dermed av å få fatt i billig arbeidskraft. Studenter som må jobbe for å finansiere studiene er naturlig nok ikke like interesserte i å organisere seg som folk med planer om å bli i yrket. At forbrukerne går etter billige varer, skjønner Heidi Larsen. Men hun liker ikke tanken på konsekvensene. Når Lidl vinner terreng, taper norske produsenter - med de ringvirkningene dette får. - Vi må tenke helhet. Skulle Nidar bli nedlagt, ville det bety kroken på døra for 200 melkebruk. Det er med andre ord ikke mer enn naturlig at bønder og fagforeningsfolk har gått i 1. mai-tog sammen de senere årene.Italia-frelst
Når Heidi Larsen kobler av fra de faglige vervene, leser hun gjerne krim. Og lytter til Rolling Stones, Janis Joplin eller Savage Rose. - På Lademoen var det rock det gikk i. The Beatles ble for pinglete. Har hun tid og penger, drar hun til Nord-Italia. Oftest på egen hånd. Å farte rundt med tog uten fastlagt rute, synes hun er topp. - Et fantastisk land å oppholde seg i, sier Heidi Larsen.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
