SELBUSTRAND:
De har gjerdet inn utmarka og fører tilsyn med beitedyrene etter turnus. Gevinsten er at kviger og sauer får gå
i fred for rovdyr.
Publisert: 05.09.2005 kl. 21:49
Endret: 05.09.2005 kl. 21:54
Endret: 05.09.2005 kl. 21:54
Velferd for dyr
Når husdyreiere snakker om dyrevelferd - eller snarere det motsatte, har de ikke minst lidelsene som følger av rovdyrangrep, i tankene. På velferden løs går også frykten som rovdyr skaper hos bufeet bare ved å være til stede i et beiteområde. Med tilsyn minst to ganger i uken, sikrer bøndene seg mot at dyr som skader seg eller blir syke, blir gående og pines. Blir kadaver av beitedyr eller vilt funnet, blir spesielle tiltak gjerne utløst. Folk som ikke overholder båndtvangen for hunder, får på pukkelen hvis de blir avslørt. Den jevnlige kontakten med mennesker gjør at kviger og sauer ikke blir så «ville» og ustyrlige som de ellers kan bli i løpet av en beitesesong.Pluss for landskapet
- Utmarksbeitingen har også plusseffekt for kulturlandskapet. For mye av dette er å regne som kulturlandskap, sier Einar Hagen og Nils Setsaas mens de tar en rast ved Kristenvollen, en av flere setrer som i dag holdes i hevd som fritidseiendommer. Ikke langt unna ligger skihytta Vardebu, som er et kjent utfartsmål. Til gjerdemateriell fikk Selbustrand utmarkslag i sin tid tilskudd fra fylkesmannen. Den tidkrevende jobben med å sette opp flere mil gjerde ble utført av bøndene selv. For vedlikehold blir det ført timelister, og arbeidet blir godtgjort med noen kroner. Inn i utmarkslagets kasse kommer både avgift for leie av beite og inntekter av jakt- og fiskekortsalg.To og to på vakt
Tilsynet med utmark og dyr er nøye organisert. Før sesongen blir vaktlister satt opp. To og to grunneiere går en ukes vakter. Reglene sier at de i løpet av vaktuken minst skal gå to oppsynsturer i terrenget, og helst til forskjellige tider av døgnet. Som dokumentasjon på utført tilsyn skal rapport skrives og innleveres, enten man har observert noe unormalt eller ikke. Andre friluftselskende selbygger enn bøndene som har dyr på utmarksbeite, har fattet interesse for det organiserte dyretilsynet. Resultatet er blitt at husdyreierne får beskjed så snart noe utenom det vanlige skjer i marka. Gapahuker som grunneierne har satt opp, og de godt kultiverte fiskevannene, gjør sitt til at området ovenfor Selbustrand mot Vennafjellet og Gyversalen er populært. Første helg i september starter som regel innsankingen av kvigene. Sist fredag samlet bønder av begge kjønn og andre sprekinger seg på bestemte steder langs hele Selbustrand. Før de drar til skog, blir sanketaktikk diskutert og spikret, ruter i terrenget fordelt og sambandsutstyr kontrollert.Sosiale helger
Det gjelder å ha spisse ører, for det er lyden av bjeller som skal føre letemannskapene til objektene. Ulike tonehøyde gjør det mulig å skille mellom saue- og kvigebjeller. - Oppmøtet er gjerne størst på lørdager og søndager. Det kan vi være både 50, 60 og 70 folk ute i skogen, forteller Hagen og Setsaas. Tre langhelger må de regne med å spandere på innsankingen. Og her praktiseres solidaritet: Ingen gir seg med letingen før siste beitedyr er sporet opp og geleidet til bygds. Det hender at siste letetur foregår i dyp snø. - Disse sankehelgene er utpreget sosiale, også, sier godlynte selbygger idet de jager de første 50 kvigene inn i samletrøa ved Innstranda fellesseter. De har det rett og slett trivelig i lag, bøndene som tråler terrenget etter dyrene sine.
Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
