De fire NTNU-studentene hadde sommerjobb hos Statoil for å kartlegge kull på norsk sokkel.
Endret: 03.01.2006 kl. 11:24
Studentene fant tre ganger mer enn alt kjent, utvinnbart kull i verden - og brorparten ligger utenfor Midt-Norge.
Statoil, ville tilfredsstille sin nysgjerrighet angående kullforekomstene selskapet visste eksisterte på norsk sokkel, og satte de fire siv. ing-studentene på jobben.
Da prosjektet var i land etter åtte uker, hadde Trond Kristian Kalstø, Helene Wendelbo, Kari Faksvåg og Halvor S. Bunkoldt Sæter kartlagt 3000 milliarder tonn kull som ligger mellom 1500 og 4000 meter under havbunnen.
Da hadde de gått igjennom data fra 600 brønner. Estimatet blir beskrevet som
konservativt, og kan være den spede start på en ny æra i norsk
energiproduksjon.
Utslippsproblem kan løses
Det var fagmagasinet Geo som presenterte nyheten om de fire sommervikarenes
funn. I dag er bruk av kull en miljøversting, med høye CO{-2}-utslipp. Kari
Faksvåg, mener dette ikke vil bli et problem ved eventuell utnyttelse av
kullet.
- Alle avfallsstoffene kan sendes ned i kullreservoaret
igjen, det blir jo enorme hull der nede hvis kullet skal utnyttes, sier hun.
- Det var vel helt på slutten at vi begynte å se omfanget og potensialet i
kullet, men det blir vanskelig å se omfanget siden utnyttelsen ligger langt
frem i tid, legger hun til.
Halvor S. Bunkoldt Sæter sier de hadde
følelsen av å være med på noe stort. - Det var en fascinerende sommerjobb.
Vi visste at det dreide seg om store forekomster, men var samtidig klar over
at kullet var vanskelig tilgjengelig. Men det kan fort bli en reell reserve
fremfor ressurs, slik både Snøhvit og Kristin-feltet var for en del år
siden. Teknologien kommer nok, sier han.
- Hvis vi utnyttet en halv
prosent av kullressursene som ligger i Nordsjøen, Norskehavet og
Barentshavet, tilsvarer det mer energi enn all olje og gass på norsk sokkel,
sier Olav Kårstad, energirådgiver ved Statoil Ny Energi, som var leder for
studentenes prosjekt.
Forskere har visst at det lå store mengder
kull på norsk sokkel, men mengden var ukjent. Derfor ble de fire siv.
ing-studentene leid inn for åtte uker for å gå gjennom data fra 600 brønner.
To tredjedeler av dette ligger på Haltenbanken. Ifølge statistikk fra BP, er
verdens reserver av utvinnbart kull om lag 900 milliarder tonn.
- Det er mer enn nok kull til alle, sier Kårstad. For å illustrere mengden
er 3000 milliarder tonn nok til å dekke hele Norge med et sju-åtte meter lag
kull.
Utfordringene ligger i å nyttegjøre seg av de enorme
ressursene. I dag finnes det ingen teknologi som kan unytte kullet som
ligger under havbunnen.
- Det er nok ikke snakk om å begynne å
utnytte dette før olje- og gassen er på hell, sier Kårstad.
Ikke undervannsgruver
I alle fall er det ikke snakk om undervannsgruver. Kullet må utnyttes der det er. En metode er å bore to hull ned til reservoaret, hvor man pumper oksygen ned til kullet og tenner på reservoaret.
Slik får man en kontrollert forbrenning. Gassene fra forbrenningen blir sendt opp brønn nummer to. Denne gassen kan igjen brukes til å produsere elektrisitet og hydrogen.
I dag er det flere demoanlegg i verden som bruker denne og andre metoder,
men alle er på landanlegg.
- Vi følger dette med interesse, og
det kan bli aktuelt for oss å være med på lignende prosjekt for å finne ut
hva som fungerer og ikke, sier Kårstad.
Hva Statoil gjør
videre er uklart.
- Vi må kartlegge kvaliteten på kullet i første
omgang, akkurat nå er ikke dette en Statoil-sak, men et nasjonalt
anliggende, og jeg mener Oljedirektoratet må begynne å se på dette, sier han.
- Kanskje blir Norge kullets Saudi-Arabia i fremtiden, avslutter han.
