forsiden / Økonomi

Bare gasskraft kan løse krisen

  •   BÅRD OVE MOLBERG

Bare gasskraft kan løse krisen

Gasskraft er den eneste energiformen som kan redde Midt-Norge ut av den varslede kraftkrisen i Midt-Norge, viser tall Adresseavisen har innhentet.
Leses nå
 

Saken oppdateres.

Det satses stort på vann- vind- og bioenergi i Midt-Norge, men det er ikke på langt nær nok til å løse kraftkrisen som er under oppseiling. Fornybare energikilder kan bare gi Midt-Norge tre-fire milliarder kilowattimer (TWh) ekstra de nærmeste ti årene, ifølge tall Adresseavisen har innhentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Enova.



Vind- og småkraft, som står for brorparten av det fornybare potensialet, er heller ikke egnet til å løse forsyningskrisen fordi produksjonen er for ustabil, ifølge ekspertene.



Statnett har anslått kraftunderskuddet til sju TWh allerede om fire år, og gapet fortsetter å øke i årene etterpå.



Bare gassen monner



Adresseavisens gjennomgang viser med all tydelighet at gasskraftutbygging er det eneste som kan sikre regionen nok strøm på kort sikt. De planlagte kraftverkene på Skogn og Tjeldbergodden er hver for seg store nok til å dekke kraftunderskuddet i 2009, men på sikt kan det bli nødvendig med mer enn ett.



Nye overføringslinjer fra Sogn eller Nord-Norge kan også bidra til å avverge krisen på kort sikt, men det er en løsning både Statnett og miljøvernerne advarer mot. Kostnadene er høye, og korteste vei mellom Sogn og Møre går gjennom to nasjonalparker.



Forsyningskrisen brukes aktivt fra gasskraftutbyggerne for å overtale myndigheter og politikere. Sjefen for Industrikraft Midt-Norge (IMN), Johan Chr. Hovland, noterte flittig da Adresseavisen spurte energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) om kraftkrisen på en pressekonferanse sist uke.



IMN venter nå på å få forlenget sin konsesjon. Utfallet av Statoils konsesjonssøknad på Tjeldbergodden er også rett rundt hjørnet.



Trenger grønn drahjelp



Som illustrasjonen viser, kan vindkraft bli et viktig supplement til gasskraft de nærmeste årene. Regjeringen er nå i full gang med å utrede et norsksvensk marked for såkalte grønne sertifikater fra 1. januar 2007. Konklusjonen kan bli avgjørende for lønnsomheten i mange av vindkraftprosjektene.



Også utbyggere av små vannkraftverk med en effekt på inntil 10 Megawatt (MW) venter spent på stortingsbehandlingen til våren. NVE anslår det teoretiske småkraftpotensialet i Trøndelag og Møre og Romsdal til 5,5 TWh.



Hvor mye av dette som faktisk vil bli bygd ut, avhenger blant annet av hvilke prosjekter som får delta i sertifikatordningen. I Soria Moria-erklæringen antydes det at bare kraftverk med en installert kapasitet på under én megawatt (MW) får kloa i disse grønne verdipapirene. Blir grensa satt til én MW, vil mange av de større småkraftprosjektene bli lagt i skuffen.



- Løser ikke krisen



Analyseselskapet Econ fastslo i en rapport i fjor at svenskene vil nyte svært godt av en maksimumsgrense. Dersom vannkraft over fem MW ikke blir sertifikatberettiget, vil to til fire TWh produksjon flyttes fra Norge til Sverige, heter det i rapporten.



Seksjonsleder Torodd Jensen i NVE peker på at småkraftpotensialet er beheftet med svært stor usikkerhet. Hvordan en maksimumsgrense vil slå ut, er uklart, mener han. - Mange av disse prosjektene vil helt sikkert bli realisert uansett, men de vil kunne endre design, sier han.



Jensen advarer mot å tro at en storstilt småkraftutbygging er veien å gå for å bringe Midt-Norge ut av kraftkrisen. Hovedgrunnen er at de fleste små vannkraftverk ikke har et regulert vannlager i bakhånd i kaldvær og tørkeperioder.



- Denne typen kraftverk er ikke for relevant å trekke inn i debatten om forsyningssikkerhet, fordi produksjonen er så ustabil, sier han.



comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?