- Vi må ta debatten om hvordan kysten skal se ut

Fylkesmennene er i utgangspunktet positive til utbygging av vindkraft som et tiltak for å produsere miljøvennlig energi. Men samtidig uttrykker de bekymring for miljøkonfliktene som de mange vindkraftanleggene ser ut til å kunne medføre i Midt-Norge. Konfliktene knytter seg både til arealbruken, de endringene av kystlandskapet som vindmøllene fører til og de konsekvensene som vindmøllene og overføringslinjene vil kunne få for fuglelivet.

- Kysten står i fare for å bli betydelig nedbygget av vindmøller. Vi risikerer at det blir en slik tetthet av denne typen anlegg at man kan se fra møllepark til møllepark hele veien fra Stad til Rørvik bare med de prosjektene som til nå har fått konsesjon og er innmeldt for saksbehandling. Vindmøllene vil derfor påvirke kystlandskapet på hele denne strekningen, og spørsmålet er om vi ønsker det, sier fylkesmiljøvernsjefen i Sør-Trøndelag, Stein-Arne Andreassen.

Fylkesmennene i både Sør- og Nord-Trøndelag etterlyser nå en regional plan for utbyggingen av vindkraft slik at alle sider og konsekvenser av møller, overføringsanlegg og øvrig infrastruktur kan bli belyst og underlagt en samlet vurdering.

- Det bør ikke være slik at hvert enkelt anlegg bare blir behandlet isolert. Vi må i det hele tatt ta en debatt om hvordan kysten skal se ut og gjøre dette mens det ennå er tid til å velge om noen områder skal holdes frie for vindmøller, fremholder Andreassen.

Det foreligger nå planer for utbygging av vindmøller som fører til at det kan bli tre forskjellige linjer med møller. Det er for det første møllene som til dels er bygget og som planlegges i selve kystsonen. Dernest planlegges det vindmølleparker offshore, i kombinasjon med produksjon av bølgekraft. Til slutt er det også lagt frem planer om bygging av vindmøller på flere fjell inne på Fosenhalvøya.

- Dette innebærer at det også må bygges store overføringslinjer for å ta unna kraften. Det finnes i dag ikke en gang linjenett som kan ta unna kraften fra de anleggene som har fått konsesjon, og vi frykter at overføringslinjene og tilførselslinjene til disse fra de enkelte vindmølleparkene vil få sterkt negative følger for fuglelivet.

Redd for fuglelivet

- Store mengder fugl hekker i kystområdene, og et langt høyere antall fugl fra et stort geografisk område bruker kysten som trekkvei vår og høst. Foreløpig vet vi lite om hvordan utbyggingen av vindmøller vil innvirke på såvel stedegne som trekkende fugler, sier Andreassen. Overfor Adresseavisen fremholder han på vegne av fylkesmennene at det nå må fremskaffes mer kunnskap om de samlede virkningene av vindkraftutbyggingen før man går videre med flere konsesjoner.

- Det er åpnet for en slik regional planlegging i Soria Moria-erklæringen, og nå bør politikerne komme på banen. Utvikling som så langt har fått gå sin gang uten særlig mange motargumenter, sier han.

Stopp rasering av kysten

Og fylkesmennene i Trøndelag får støtte. I et brev til statsrådene Helen Bjørnøy og Odd Roger Enoksen, krever folkeaksjonen «Stopp rasering av kysten», som har sitt utspring i Møre og Romsdal, full stans i tildelingen av konsesjoner for vindkraft inntil det foreligger en nasjonal plan på samme måte som for vannkraft. I tillegg har Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren nylig uttrykt skepsis til en rekke planlagte vindkraftprosjekter, deriblant vindmølleparken på Frøya.

- «Stopp rasering av kysten» aksepterer ikke at sentrale myndigheter skyver ansvaret over på kommuner og fylker. Stor usikkerhet, manglende utredninger av negative konsekvenser og manglende helhetlige vurderinger gjør dette uansvarlig, heter det i brevet til de to statsrådene og til Stortingets Energi- og miljøkomité.

Vil ha plan. {ndash} Vi må tatt ta en debatt om hvordan kysten skal se ut og gjøre dette mens det ennå er tid til å velge om noen områder skal holdes frie for vindmøller, fremholder fylkesmiljøvernsjef i Sør-Trøndelag Stein-Arne Andreassen.