Den nye ledelsen ved Norsk Kylling på Støren har i dag hatt møte med 17 kalkunprodusenter, og fortalt at de betaler tilbake fire millioner kroner.

Rema 1000 ble tidligere i år eneeier av fabrikken, og fikk 1. oktober i høst på plass Frode S. Marthinsen som ny administrerende direktør.

Han har avdekket det de mener er feil ved innveiingen av kalkun, der deler av vingene har blitt trukket fra kalkunvekten. Dette har ikke blitt avtalt med produsentene, som dermed har fått vesentlig mindre betalt.

– En selvfølge

– For oss er det en selvfølge å tilbakeføre disse fire millionene uavkortet og umiddelbart. Vi snur hver stein i anlegget, slik vi har sagt vi skal gjøre, og har kun ett mål: Å ha et effektivt industriselskap som leverer høykvalitetsprodukter og skaper trygge arbeidsplasser, sier Marthinsen.

Kalkunprodusenter får betalt per kilo. Kalkunskrotten og mellomvingene som leveres til fabrikken skal veies, og vekten gir grunnlaget for utbetalingen til produsentene.

I januar i år endret Norsk Kylling rutinene, uten at dette ble gjenspeilet i kontraktene med produsentene, ifølge Marthinsen.

– Våre produsenter er våre viktigste samarbeidspartnere, og jeg håper de ser at vi tar dette seriøst, sier Marthinsen.

Overtok bedriften

Rema 1000 kjøpte seg inn i Norsk Kylling i 2011, og kjøpte ut de tidligere medeierne i juni i år.

Administrerende direktør Jaan Ivar Seemlitsch i Rema Industrier er styreleder i Norsk Kylling, som er hovedleverandør av hvitt kjøtt til Rema-butikkene.

– Rema 1000 visste jo at det trengtes stor opprydning i Norsk Kylling, og det var derfor vi valgte å ta over hele eierskapet og få på plass egen leder. Frode S. Marthinsen har allerede gjort en kjempejobb, noe kalkunsaken viser, som ivaretar Rema 1000 sitt verdigrunnlag «Vi holder høy forretningsmoral», sier han.

Endret praksis

Tidligere administrerende direktør Agnar Østhus avviser at de har betalt for lite til produsentene, men erkjenner at de endret praksis i januar i år. Han gikk av som leder, da Rema 1000 kjøpte hele selskapet i juni i år.

– I slakteribransjen er det slik at du har avregningsprodukter og du har biprodukter. Biproduktene tilhører slakteriet, og på kalkun og kylling gjelder det vingene helt opp til albueleddet, sier Østhus.

– De kalkunprodusentene vi har hatt har fått med vingene i vekten av praktiske grunner, for det er litt arbeid å ta dem av. På kylling er det enklere, sier han.

Østhus understreker samtidig at de tidligere kunne nedklassifisert kalkunene, og dermed betalt lavere pris, men at de valgte å ikke gjøre det. De mener derfor at produsentene tidligere har fått så god pris, at det ikke var nødvendig å informere om endringen.

– Har produsentene blitt informert om at dere endret praksis i år?

– Det er jeg ikke sikker på, men det har ikke vært nødvendig heller. Dette er noe som skulle vært trukket tidligere, sier han.

– Ikke grunn til å klage

– Så du avviser at produsentene har blitt forsøkt lurt?

– Ja, for noe tull, sier han.

Han mener produsentene ikke har noen grunn til å klage.

– De har fått kompensert ved at vi ikke har foretatt en nedklassing. Det er antakelig flere millioner kroner som har gått den andre veien. De bør være svært godt fornøyd, sier han.

– Ikke vært praksis

Leder i produsentlaget for kalkun for Norsk Kylling, Kai Ove Bjerkenås, avviser at det har vært praksis at vingen er et biprodukt som tilhører slakteriet.

– Praksis har ikke vært sånn på 15 år. Den har Østhus på egen hånd endret i januar, uten å informere oss, sier han.

Han reagerer også på Østhus utsagn om at de kunne deklassifisert kalkunene, og betalt en lavere pris.

– Det har det aldri vært tale om. Da kan de heller ikke påstå at vi har fått for godt betalt. Vi har de siste tre årene fått samme kilospris som produsenter i Nortura-systemet, sier han.