Kommuner og fylkeskommuner må i årene fremover regne med mindre inntekter fra kraftselskapene. Det er forventet at strømprisene fortsatt vil holde seg på et lavt nivå.

- Kraftselskapene halverte resultatene sine i fjor. Relativt sett i forhold til konsernresultatene har utbytteandelen økt. Kraftnæringens evne til å gjennomføre investeringer og skape nye verdier for eierne, vil over tid bli svekket. Dette påvirker selvsagt også nettselskapenes evne til å investere, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Energi Norge.

Utfordrende investeringer

Kraftbransjen står foran milliardinvesteringer blant annet i linjenettet. 150 milliarder kroner er antydet som investeringsbehov de neste ti årene.

Det er dessuten et myndighetskrav at smarte målere (AMS) og IKT-baserte løsninger skal innføres innen 1.januar 2017. Dette tiltaket alene representerer investeringer i størrelsesorden 15–20 milliarder kroner. I tillegg et det planer om å investere betydelige summer i eksisterende kraftanlegg, nye småkraftverk og vindkraft.

- Hvor godt rustet står kraftbransjen til å møte det fremtidige investeringsbehovet?

- Kraftnæringen skal investere milliarder de kommende årene som bidrag til en enklere hverdag for kundene, økt forsyningssikkerhet og mer klimavennlig energibruk. For nettselskapene vil inntektene reguleres av de rammene myndighetene setter, men det er ikke tvil om at utviklingen vil stille nye krav både til kapital og kompetanse i energibedriftene, understreker Oluf Ulseth.

Tærer på egenkapitalen

Finansrådgivningsselskapet Pareto har for ellevte år på rad analysert situasjonen i de 30 største selskapene i kraftbransjen. Rapporten for 2011 viser at disse selskapenes driftsresultat har sunket med 7,1 milliarder fra 2010 til 2011. Halvårsregnskapene for 2012 viser at bare to av de 18 største selskapene har et bedre driftsresultat første halvår i år sammenlignet med første halvår 2011. Totalt falt driftsresultatet med 2,5 milliarder kroner i denne perioden.

Til tross for resultatnedgangen ble det betalt høye utbytter, selv om nivået sank med ca. åtte milliarder fra foregående år. Analysene viser dessuten at selskapene har begynt å tære på egenkapitalen. For første gang siden rapporteringen startet har egenkapitalandelen falt under 40 prosent. Den bokførte egenkapitalen ligger nå rundt 37 prosent, mens den i 2010 var 41,2 prosent. Rapporten konkluderer med at «som eier er det ikke gitt at det er en klok strategi å gjøre seg avhengig av fremtidige høye utbytter».

Utbyttefesten over

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i NVE mer enn antyder at utbyttefesten er over.

- Det må bli slutt på den aggressive utbyttepolitikken, sier han.

Sanderud fremholder at eierne må ta inn over seg at tiden er inne for å investere fremfor å høste utbytte. Selskapene må ut fra rent bedriftsøkonomiske hensyn være i stand til å foreta de nødvendige investeringene.

- Begynner egenkapitalen å skrumpe inn vil bankene bli tilbakeholdne. En ny reguleringsforskrift som blir innført fra nyttår vil kunne øke avkastningen for nettselskapene. Dermed blir det mer attraktivt å eie nett.

Sanderud mener at egenkapitalsituasjonen i kraftbransjen ennå er på et akseptabelt nivå, men understreker samtidig at det er store forskjeller mellom de ulike selskapene.

- Kan det være aktuelt for NVE å sette en grense for hvor stort utbyttet kan være?

- Det tror jeg ikke. Vårt ønske er at eierne er bevisst de investeringene de er pålagt å gjøre. Da må de samtidig være klar over at det kan gå ut over utbyttet. Hensynet til god drift må være viktigst, ikke å fylle opp kommunale budsjetter, sier Per Sanderud.

Les de lokale kommentarene i Adresseavisen tirsdag.