Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) hadde med seg snadder for bransjen da han mandag gjestet Hammerfest i opptakten til den store Barentshav-konferansen. På det nye beredskapsfartøyet Evsagt Eurora kunngjorde han at regjeringen kommende fredag vil foreslå å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.

– Dette er et historisk øyeblikk. For første gang siden 1994 kan vi nå åpne et nytt område for petroleumsvirksomhet. Det vil gi nye muligheter og nye bein å stå på for Nord-Norge og sikre verdiskapning og sysselsetting på lang sikt, sier Borten Moe i en pressemelding.

Mest gass

Området som foreslås åpnet er på 44 000 kvadratkilometer og grenser inn mot russisk sokkel. For snart to måneder siden la oljedirektør Bente Nyland frem ressursanslag som antyder at det kan være ressurser som tilsvarer mellom åtte og ti Goliatfelt i Barentshavet sørøst. Oljedirektoratet tror det er 85 prosent gass blant ressursene.

Rask prosess

Åpningserklæringen blir svært godt mottatt i en voksende og stadig mer optimistisk nordnorsk oljeindustri. Styreleder Arvid Jensen i leverandørsammenslutningen PetroArctic berømmer oljeministeren for høyt tempo og fullt trykk på prosessen frem mot åpning.

– Dette kunne ikke gått mye fortere. Det er et eksempel på at man tar tak og skaper optimisme i nord. Åpningen har stor nasjonal betydning og bærer bud om at den norske oljevirksomheten blir forlenget i mange tiår framover, sier Arvid Jensen til NTB.

Lang framtid

Han tror en eventuell feltutbygging tidligst kan skje i 2021–2022. Jensen mener det vil kunne gi en oppblomstring i Øst-Finnmark. Nå ser han også en lang framtid for norsk leverandørindustri i Nord-Norge.

– Vi får nå et gjennombrudd for en varig og stor virksomhet i Barentshavet. Det innebærer et skift i utviklingen, sier Jensen.

– Regjeringen vil ikke lytte

Naturvernforbundet er sterkt kritisk til å slippe oljeindustrien til i Barentshavet sørøst. Lars Haltbrekken mener regjeringen viser at den ikke har til hensikt å lytte til Det internasjonale energibyrået IEA som slår fast at to tredeler av de gjenværende fossile ressursene må bli under bakken dersom togradersmålet skal være mulig å nå.

– Denne regjeringen legger opp til at det stadig skal settes nye rekorder i oljeinvesteringer. Vi frykter de langsiktige konsekvensene av å slippe industrien til i disse viktige oppvekstområdene for torsken, Lofoten er fødestua for torsken. Dette er torskens barnehage og oppvekstområde, og rommer viktige naturverdier, sier Haltbrekken.

– Dreier politikken

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) understreker at det er forenlig med miljøhensyn å åpne Barentshavet sørøst, og sier at dette ikke bryter med IEA-analysen. Han viser til at regjeringen har lyttet til miljøfaglige råd når den ikke foreslår en åpning av Jan Mayen som har vært utredet parallelt med Barentshavet sørøst.

– 85 prosent av de antatte ressursene er gass. IEAs analyser viser at gassforbruket kan gå opp i årene framover. Det finnes definitivt miljøargumenter mot å åpne Barentshavet sørøst, men jeg synes også at miljøbevegelsen bør se at det er en dreining i politikken i og med at man lar være å åpne Jan Mayen til tross for at det var planen, sier Solhjell til NTB.