Norske myndigheters satsing på økologisk mat finnes bare i festtaler og er full av dobbeltmoral. Kraftsalven kommer fra Vidar Grøtting i Levanger.
Endret: 06.12.2006 kl. 10:46
Han har de siste årene satset stort på salg av økologisk dyrket frukt og
grønnsaker gjennom selskapet Økomat Innherred.
I går var
han travelt opptatt med å pakke matvarene, som han leverer både til
bedrifter og privatpersoner i hele Trøndelag.
Import
- Jeg blir oppgitt når vi hører i festtalene at det skal satses på økomat og
at andelen produsenter skal opp i 15 prosent om få år. Dette skjer samtidig
med at produsentene sliter og ikke lenger kan leve på idealismen. Det er noe
fundamentalt feil med den norske satsingen, mener Grøtting.
Selv har han knyttet til seg sju lokale produsenter. I tillegg importerer
han økologisk mat fra Italia, Spania, Frankrike og Nederland.
- For meg er økologisk mat knyttet både til produksjonsmåter og dyreetikk.
Grøtting synes det slettes ikke er noe rart at færre bønder i dag vil
produsere økologisk mat.
Kvaliteten svekkes
- De store kjedene har den siste tiden vist stor interesse for økomat. Det
har fått Debio, som er det norske kontroll- og godkjenningsinstansen for
økologisk mat, til å senke kravet til innholdet i grønnsaker og frukt, og
tillater altfor stor mengder konvensjonell gjødsel i økologisk produksjon.
Dermed mister idealistene motivasjonen, mens det er veldig stor interesse
blant de som tjener store penger. Poenget mitt er at volumet øker på
bekostning av kvaliteten.
Grøtting kritiserer også Debio for å ha
blitt for byråkratisk.
