Det går mot fullt havari for regjeringens ambisiøse planer om vindkraft i Norge. Knapt noen vil bygge nye vindmøller uten at staten øker støtten.
Endret: 08.12.2006 kl. 09:58
Mens kraftselskaper kappløper om å sikre seg adgang til fjellknauser langs hele kysten, så sier det stopp når det kommer til utbygging. Ytre Vikna i Namdalen kan bli det siste prosjektet på lang tid om ikke rammebetingelsene bedres vesentlig.
Men så langt vil ikke regjeringen øke de statlige støtteordningene. Det gjorde olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) klart i går.
– Vi hadde ikke bygd ut vindparken på Ytre Vikna om det ikke var av hensyn til vårt datterselskap ScanWind, og et ønske om å beholde den store kompetansen vi har opparbeidet oss innenfor vindkraftsektoren, sier administrerende direktør Torbjørn Skjerve i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
Lønner seg ikke
– Alene er Ytre Vikna i dag ulønnsomt, men på grunn av de andre hensyn mener vi likevel det er riktig å gå i gang med en forsiktig utbygging. Samtidig føler vi at dette også er ønsket fra våre eiere – Nord-Trøndelag fylkeskommune, sier Skjerve.
NTE, som sammen med Statkraft er blant landets fremste innen utvikling av vindkraft, har flere prosjekter på gang. Sammen med Hydro Energi har NTE fått konsesjon for ny vindpark på Harbaksfjellet i Åfjord, og i løpet av vinteren vil konsesjon også bli avgjort for Frøya vindpark, der NTE samarbeider med Trønderenergi i Trondheim.
– Det blir ikke aktuelt med flere investeringer fra vår side før myndighetene kommer med en helt annen støtteordning enn den vi har i dag, sier Skjerve.
Vindkraft legges på is
Også andre kraftselskaper følger opp. Kraftbransjen selv mener at så mange som ni av ti planlagte vindkraftprosjekter blir lagt bort dersom ikke staten bidrar med mer penger. Kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen i Energibedriftenes landsforening (EBL) opplyser at bare 15 prosent av vindparkene som har fått konsesjon, er vedtatt utbygd. Resten blir lagt på is.
Dermed spøker det for regjeringens målsetting om minst tre terawattimer (TWh) vindkraft innen 2010. Enoksen har også satt opp et så ambisiøst mål som 30 TWh med ny, fornybar kraft innen 2016.
Få tror dette er mulig uten et betydelig større krafttak enn det regjeringen har vært villig til hittil.
Opposisjonen krever tiltak
Nå begynner derfor opposisjonen å røre på seg for fullt. Fremskrittspartiet, Høyre og KrF krever helt andre tiltak enn det regjeringen har foreslått. Frp og Høyre krever at ordningen med grønne sertifikat blir gjennomført, mens KrF vil øke støtten til Energifondet, som finansierer vindkraftutbyggingen her i landet.
Også miljøorganisasjoner og vindkraftindustrien raser over det de mener er et klart svik.
Samtidig er det også de som gleder seg. Motstanden mot vindkraft er i ferd med å vokse fra flau bris til liten kuling ettersom stadig nye prosjekter blir kjent. Vindkraft kan bli like kontroversielt som vannkraft var i sin tid.
Men så lenge ingen finner lønnsomhet i det, kan det kanskje bli vel mye kamp mot vindmøller – i dobbelt forstand?
