Norske kommuner har aldri fått mer penger, skryter regjeringen. Harde tall fra kommuneregnskapene i Midt-Norge tegner et litt annet bilde.

  • 20 av 60 kommuner har gått med underskudd minst ett av de to siste årene. Fem har røde tall både i 2011 og 2012.

  • Kommuner som først har begynt å vakle, har store problemer med å gjenvinne fotfestet.

  • Bare 22 av 60 kommuner har en driftsøkonomi som anses å være bærekraftig over tid.

Mer sårbare enn før

Høy gjeld er gjennomgangsmelodien for dem som sliter. Svak økonomistyring kombinert med små buffere er også en gjenganger. Kommuner med dårlig økonomi er gjerne ikke flinke nok til å forutse overraskelser, og mangler evne til å ta støyten når de først kommer.

– Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de siste årene på grunn av høyt investeringsnivå. Det er vanskelig å si når kritisk grense passeres, men høy gjeld betyr at kommunene blir mer sårbare for renteøkninger, og at renter og avdrag vil legge beslag på en større andel av inntektene i årene framover, sier økonomiprofessor Lars-Erik Borge ved NTNU.

Etter flere år med kraftig vekst, har gjennomsnittskommunen i Midt-Norge tatt en lånepause i 2012. Likevel er gjeldsbelastningen i Sør-Trøndelag og på Nordmøre langt over landsgjennomsnittet.

Samtidig har gjelden fortsatt å øke i noen av de mest utsatte kommunene. Bjugn økte opplåningen med 39 prosent i fjor, Holtålen med 36 prosent og Averøy med 22 prosent.

Gjengangere i rødt

Akkurat som i en privathusholdning, kan høy gjeld være håndterbart dersom kommunen har penger i madrassen. Ørland, Bjugn, Holtålen, Roan og Nærøy er eksempler på gjeldstyngede kommuner som ikke har det. Flere har riktignok aksjer i Trønderenergi de kan selge, men salg av finansformue for å finansiere drift kan neppe kalles bærekraftig.

Kristiansund, Leksvik, Namsos og Røros er eksempler på kommuner som sliter selv om gjelden ikke er spesielt høy. Kristiansund gikk på en kjempesmell i 2007, men greide å komme seg over på plussida etter et par år. I fjor var nordmørshovedstaden tilbake på minus igjen.

Driften i Røros og Leksvik har vært blant de svakeste i Midt-Norge det siste tiåret. Leksvik er nå inne i en positiv trend etter å ha havnet på Robek-lista, mens Røros leverte røde tall både i 2011 og 2012.

– Røros har utfordringer knyttet til de store sektorene, konstaterer Frode Rabben, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Selbu og Frosta er to andre kommuner som i øyeblikket som sliter tungt med å få driften til å gå i hop, men begge har fortsatt en liten buffer å tære på.

– Må ordne opp selv

Distriktskommuner med høy gjeld, lite formue og svak drift er mest utsatt når eldrebølgen snart skyller inn over landet. Midtre Gauldal, Frøya og Rissa er blant kommunene som forsøker å være føre var, og har varslet nedbemanning og salg av eiendeler.

Andre begynner å få kort tid før de må ha orden i sysakene. Bare en tredel av kommunene i Midt-Norge har et driftsoverskudd på minst tre prosent av inntektene, som er det nivået myndighetene anbefaler.

– Nord-Trøndelag er en av fylkene med laveste netto driftsresultat av alle fylkene i landet i 2012. Et nivå på 1,4 prosent vil ikke være bærekraftig over tid, sier seniorrådgiver Trude Mathisen hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

NTNUs Lars-Erik Borge tror ikke kommune-Norge kan forvente almisser fra staten når åttiåringene tårner seg opp.

– Det er ikke sikkert at overføringene vil øke i takt med antall eldre. Kommunenes viktigste bidrag er å holde orden i egen økonomi, og drive effektivt innenfor inntektsrammer som i stor grad er bestemt av staten, sier han.

Sjeføkonom i kommunenes interesseorganisasjon KS, Per Richard Johansen, etterlyser en strengere prioritering av hvilke oppgaver kommunene skal løse i framtida.

– Vi regner med at potensialet for effektivisering er mindre i den type produksjon som foregår i kommunene, enn i mye annen virksomhet, sier han.