VIKNA: Olje- og energiminister Odd Roger Enoksens (Sp) siste forsøk på å få fart i en hendøende vindkraft-satsing i Norge, ser ut til å ende med nærmest total fiasko.
Endret: 16.03.2007 kl. 10:17
Bare ett kraftselskap har bitt på agnet om investeringsstøtte på inntil 25 prosent som Enova, det statlige organet for energisparing og fornybar energi, i Trondheim gikk ut med like etter nyttår. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) som satt med det største prosjektet som kunne få statlig støtte, sier nei takk.
Det samme gjelder Norsk Miljøkraft i Tromsø selv om de har sendt inn søknad, men med summer langt mer enn det Enova har utlovet.
Det er bare det minste prosjektet, Høg-Jæren som har sendt inn søknad innenfor de kriterier som Enova har satt.
– Altfor dårlig tilbud
– Nei, dessverre. Dette var altfor dårlig. Tilbudet er faktisk dårligere enn det som har vært antydet som overgangsordninger. Derfor har vi vedtatt ikke å søke om midler for å bygge ut andre og tredje byggetrinn for Ytre Vikna Vindpark. Det opplyser energidirektør Kenneth Brandsås i NTE til Adresseavisen.
Tilskuddet på 25 prosent mener han er bare en smule bedre enn den ordningen regjeringen tidligere har vedtatt om statlig støtte på åtte øre for hver kilowattime (kWh) vindkraft som produseres.
Kraftig Vikna-kutt
Dermed er det klart at den storstilte vindkraftutbyggingen på øyene lengst vest på Vikna blir redusert kraftig. Ytre Vikna Vindpark har så langt vært den største som har vært planlagt på fastlandet i Norge med nærmere 100 vindturbiner.
Nå blir denne satsingen redusert til under en tredjedel. Skjønt det er ikke engang helt sikkert. En endelig investeringsbeslutning for første del av Ytre Vikna blir ikke tatt før til sommeren når NTE har fått full oversikt over utbyggingskostnadene som er beregnet til rundt én milliard kroner.
–Vi har bare vedtatt å innhente anbud og beregne kostnader for bygging av rundt 25 vindmøller, men det er for tidlig å si om dette blir noe av, sier Kenneth Brandsås.
Bare tre vindkraftprosjekter var berettiget til den ekstra støtten som Enova utlovte etter jul. Det er bare Jæren Energi med sitt prosjekt Høg-Jæren med 27 vindmøller som har søkt innenfor kravet om 25 prosent investeringsstøtte.
– Vi mener vi kan forsvare en utbygging med en slik støtteordning, men 25 prosent må vi også ha, sier daglig leder Lars Helge Helvig i Jæren Energi til Adresseavisen.
Søker om ekstra støtte
Det tredje prosjektet som er støtteberettiget, er Kvitfjell Vindpark i Tromsø der Norsk Miljøkraft Tromsø er søker. Adm. dir. Jonny Sørensen sier at de søker om en offentlig støtte på hele 36 prosent av investeringene.
– Når vi søker om så mye, er det for å vise hva som trengs av offentlige støtteordninger hvis utbygging av vindkraft i det hele tatt skal være lønnsomt her i landet, sier Jonny Sørensen.
Øker ikke støtten
Olje- og energidepartementet nekter å godta at regjeringens satsing på vindkraft er en fiasko. Statssekretær Anita Utseth (Sp) i departementet vil derfor ikke endre støtteordningene for at det skal bygges flere vindmøller i Norge.
– Målet om at vi skal ha tre terawattimer (TWh) vindkraft innen 2010, står ved lag, og vi mener vi er på god vei til å nå det målet, sier Anita Utseth til Adresseavisen. Hun er ikke skuffet over at bare ett prosjekt har søkt om tilskudd fra den siste tilskuddsordningen fra energispareorganet Enova i Trondheim.
Hun peker på at det allerede er 1,1 TWh vindkraft i drift, og at Enova har kontraktsfestet ytterligere 0,5 TWh.
– Vi ser i dag at vindkraft blir stadig mer omstridt, og det er ikke noe mål at vi skal ha vindmøller på alle fjellknauser. Derfor er vi interessert i bare de beste prosjektene, sier Anita Utseth.
– Kan det bli aktuelt å øke det statlige støttenivået når interessen for å bygge ut vindkraft blant kraftselskapene er så liten?
– Det er ikke aktuelt. Vi mener norsk vindkraft trenger mindre støtte enn lignende prosjekt i Tyskland og Danmark fordi vi det blåser langt mer her enn hos dem. Vårt mål om 30 TWh av en samlet satsing på fornybar energi og energisparing innen 2016 står ved lag, og det meste vil komme fra enøk-tiltak og bioenergi/varme. Det gir mest for pengene, sier statssekretæren i Energidepartementet til Adresseavisen.
Diskuter denne saken
Innsendt av Birgit Kjerstad, 18.03.2007 12:50:17
Er det studieturane til Smøla som har byrja å gi effekt ? Folk byrjar å skjøne kva vindkraftutbygging medfører, ei gigantisk industrialisering av kysten som ikkje på nokon måte er akseptabel.
Debatten handlar mykje om kven som skal tene på fornybar energi.Dei små lokale kraftleverandørane gjennom småkraft og bioenergi eller internasjonal kapital med base i utlandet.I energi og klimahysteriet skal vi ikkje vere naive.Vi må tenkje sjølve og ta styreinga.Om vi vil har vi ingen problem med å nå klimamåla utan kystbasert vindkraft.Innsendt av jon k, 16.03.2007 12:54:11
Dette var kjempebra nyheter! Vindkraft er ikke i seg selv, og vil aldri bli lønnsomt. Staten har bedre ting å bruke pengene på enn å organisert rasere naturen og omgivelsene våre! Det finnes andre og bedre måter å redde miljøet, enn de som ødelegger naturen.
Innsendt av K J, 16.03.2007 10:39:37
Fiasko hadde det vært om det hadde poppet opp vindmøller langs kysten. Vindkraft er voldtekt mot naturen, naturværnerne må være fullstendig blinde i denne saken!
Innsendt av Tore Tømmerdal, 18.03.2007 16:47:15
Naturvernorganisasjonene ledes av folk som ikke har noen naturforståelse. De har aldri drevet i naturen, og aldri tatt vare på den. De sitter nå skikkelig i fella med sine rop på vindkraft. Der de sitter på sine kontorer. Den gjengen der har nå ødelagt nok. Stopp alle statlige bidrag til deres virksomhet. Det er på tide at politikerne overser dem fullstendig.
Innsendt av Jon Doe, 19.03.2007 07:29:55
Vi trenger nå i allefall folk som BEDRIVER naturvern. Det tror jeg ikke kan overlates til "folk flest" alene.
