Mikrokreditt er som keiserens nye klær. Det er det budskapet fra antropolog og forfatter Thomas W. Dichter.
Endret: 22.03.2007 kl. 18:23
– Mikrokreditt er som et plaster på såret. På kort sikt gjør det at folk får det litt bedre. Kanskje de får et bedre stråtak på hytta, sier Dichter.
Torsdag besøker han Trondheim, og holder foredrag ved NTNU og Cafe NordSør. Til sommeren kommer boken «Hva er galt med mikrofinans?» Den er et tilsvar til entusiastene som ser på mikrokreditt som et redskap for å få folk ut av fattigdom.
Entusiasmen ble klarest uttrykt da Muhammad Yunus og hans Grameen Bank i desember tildelt Nobels fredspris. Banken ble opprettet i 1983 med det formål å gi lån til fattige, særlig kvinner, og Yunus fikk prisen for arbeidet for å skape sosial og økonomisk utvikling «nedenifra».
– Ingen bevis
Dichters har derimot svært liten tro på at mikrokreditt kan skape en bærekraftig økonomisk utvikling i fattige land.
– Når man ser på den historien til den vestlige verden er det ingen bevis for at tilgangen på kreditt spilte noen rolle i den økonomiske utviklingen, sier Dichter. Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie, fremholder han.
Forkjemperne peker på eksempler der fattige mennesker har fått mulighet til å starte sin egen lille virksomhet ved hjelp av mikrokreditt. Dichter fnyser av ideen om at vi alle har en potensiell entreprenør i magen.
– Hvorfor er alle i Burundi en entreprenør? Sannheten er at det finnes svært få entreprenører i verden. Selv om du selger blomster i veikanten betyr ikke det at du har din egen bedrift, sier han.
Han peker på at dem med størst mulighet til å få slike lån, er de som har minst mulighet til å utnytte pengene til investeringer på grunn av dårlige infrastruktur og lite utviklede markeder. I stedet blir pengene brukt på forbruk.
– Da gir man i praksis bort penger, sier han.
Høy tilbakebetaling
Han tviler på påstander om at mikrokreditt har ført til at bedre liv for millioner av mennesker, og peker på Yunus’ hjemland Bangladesh som et eksempel. Der har tilgjengeligheten av slik kreditt vært stor.
– Så hvorfor er Bangladesh fortsatt et av verdens fattigste land, spør Dichter. Han etterlyser tøffe spørsmål til fredsprisvinneren.
De som tilbyr lånene peker ofte på at tilbakebetalingen er på nærmere 99 prosent, men dette betyr ingen ting, mener antropologen.
– Det du må spørre om er hva som skjer med pengene. Blir de tilbakebetalt på bakgrunn av avkastning, eller blir de tilbakebetalt ved å ta opp et nytt lån? Pengeoverføringer fra slektninger i utviklede land står bak en del av det som blir tilbakebetalt, sier han.
Storebrand deltar i et internasjonalt nettverk for mikrofinansiering, og flere norske kjendisinvestorer har puttet penger i selskaper som tilbyr lån til de aller fattigste.
– Dette er ikke noe man kommer til å tjene penger på, og dette gjøres like mye for å skape PR som av finansielle grunn, tror Dichter.
Diskuter denne saken
Innsendt av innflyttet odelsgutt, 23.03.2007 10:16:56
En trenger ikke dra til Bangladesh for å se at mikrokreditt ikke fungerer. Se bare på bygde-norge og alle prosjektene som iverksettes for å skape arbeidsplasser, hindre fraflytting og etablere vernede bedrifter. Ingen stiller spørsmålstegn med hvorvidt foretakene er levedyktige, så lenge det SKJER noe! Og det er moralen med mikrokreditt: Så lenge det gir håp i en håpløs situasjon, er det ikke så nøye om det er økonomisk levedyktig.
At en 5 år senere oppdager at etablering av solarium i ei bygd med 500 innbyggere ikke er så smart, er en annen historie....Innsendt av Ole Torsen, 23.03.2007 10:03:14
Jeg etterlyser informasjon om hva slags forbruk pengene går til. I de prosjektene jeg er informert om, er nettopp meningen at folk med lite midler skal ha råd til å kjøpe seg en symaskin, en moped e.l for å kunne tjene inn litt på dette (skreddervirksomhet og mopedtaxi) i stedet for å bli utnyttet av kapitalistene som eier mange slike virksomheter. Større frihet (under ansvar selvsagt). Alle er ikke gründere, men alle kan få hjelp til å komme seg litt opp. Småkapital blir brukt opp på mindre nyttige ting. Kvinnegrupper hjelper hverandre og står sterkere hvis de har en viss økonomisk ordning (hver sin tur til å investere i noe litt større) enn hvis de (eller mennene) bruker opp pengene på ingen ting. Det er en langsom prosess, men det virker da å funke mange plasser. Hva er det Dichter forventer? Total samfunnsmessig omveltning? Her gjelder det å sette ting i perspektiv. Man snakker om små, nyttige endringer for vanlige mennesker. Står det i motsetning til entreprenørvirksomhet? I så fall er det interessant det han sier.
Innsendt av ReidarA, 23.03.2007 00:09:26
Jeg har reist rundt og vært med på vurdering av Grameen Bank i Bangladesh og vil bekrefte nutrolig utvikling der svært mange mennesker. Disse var tidligere utnyttet av rike lånehaier, nå får jord og eiendomsløse lån og skaper jobber og utvikling for en rekke rundt seg. Det er håpløst å henge ut dette som er så utrolig viktig og fungerende for så mange. At det også er bruk for næringsrettede og større prosjekter et det heller ikke tvil om, men det er ikke et argument mot kredittprosjekter.
Innsendt av fjellbekken, 22.03.2007 22:15:33
men han virker ganske desillusjonert også.
Mikrokreditt kan funke fint til å ordne taket, starte en liten blomsterbutikk osv. Men det fungerer ikke til å bygge skoler, veier, gode regjeringer, lovstyrt samfunn, industribedrifter, elektritetsverk osv.En annen fare er at pengene ikke går dit de skal, at kona som fikk pengene bankes opp av mannen eller at hele storfamilien plutselig flytter inn fordi det er penger å hente.At denne desillusjonerte verdensbankmannen ikke lenger tror på u-hjelp er greit, slik bistanden har vært praktisert er jeg delvis enig med han. Men å dermed konkludere med at all u-hjelp er bortkastet (slik han gjorde på foredraget på NTNU idag) og mene at Yunus bare farer med tull er å overdrive. Yonus har vist at det går an å stole på fattige mennesker, og at enkle, billige løsninger må til. Men samtidig er det viktig med godt styresett uten korrupsjon og alt det andre.Mikrokreditt er ingen motsetning til å satse på antikorrupsjon, utdanning, utenlandsinvesteringer med mer. Det er mer et nytt hjelpemiddel, men ingen mirakelkur. Det er vel bare norsk og vestlig media som tror at vi endelig har funnet utviklingsnøkkelen nå.Innsendt av Eksil-trondheimer, 22.03.2007 20:05:02
"Småbedrifter ble i stedet startet av risikotakere som brukte sine egne sparepenger eller lånte av venner og familie "
hvis det ikke er mikro kreditt så vet ikke jeg!Ogsaa sammenlikner han det i tillegg med aa reparere hus tak.Jeg har selvfoelgelig ikke jobbet med noedhjelp i 40 aar men ogsaa jeg vet at det aa investere i smaa bedrifter har stoerre samfunns oekonomisk effekt enn aa forbruke penger paa hustak!Makan til tullprat.Innsendt av Bangladesher, 22.03.2007 18:54:08
Jeg kommer fra Bangladesh og må dessverre si meg enig i mye av det Dichter sier. Utrolig nok så er ikke Yunus like kjent i hjemlandet som han er i vesten.
