Da vil 49.000 mennesker miste retten til arbeidsavklaringspenger, dersom de ikke har funnet arbeid eller er blitt flyttet over til andre trygdeordninger innen den tid. Årsaken er at de når fireårsgrensen som er satt for denne typen stønad.

– Jeg har forsikret meg – så langt det er mulig på dette tidspunktet – om at ingen skal bli stående uten ytelse og be om sosialhjelp. Nav jobber iherdig og målbevisst for å gå igjennom denne gruppen og finne en løsning for samtlige før fristen, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til NTB.

Flere uføre

Ifølge en fersk Nav-rapport er antallet trygdemottakere på vei ned etter en sterk vekst i tiårsperioden fra 1993 til 2003. Eriksson mener han er dømt til å være statsråden den som opplever den kraftigste veksten i nye uføretilfeller på mange år.

– Dette er arven fra den rødgrønne regjeringen: Det jeg tidligere har kalt tidenes største uførebombe, sier han.

Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010 til erstatning for yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Mottakerne skal få bistand fra Nav til arbeidsrettede tiltak og medisinsk behandling.

– Den forrige regjeringen har forsømt denne gruppen. De har ikke fått ordentlig oppfølging, sier Eriksson.

Ifølge Nav er det grunn til å vente at rundt 25 prosent av dem som mottar arbeidsavklaringspenger i dag, i realiteten er arbeidsuføre.

– Vi skal øke innsatsen for å få avklart tidligst mulig om mottakerne har arbeidsevne eller ikke. De som ikke kan jobbe i det hele tatt, skal over på uføretrygd, sier han.

Graderte ordninger

NHO har beskrevet ordningen med arbeidsavklaringspenger som et venterom for uføretrygd.

– I dag er det flere som går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd enn til jobb, påpekte Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, overfor Aftenposten i forrige måned.

Robert Eriksson understreker at ordningen skal bestå, men slår samtidig fast at antallet uføre skal ned.

– Vi rekker ikke på seks måneder å ta igjen åtte forsømte år med Jens Stoltenberg. Men vi skal redusere antallet uføre ved å inkludere flere i arbeidslivet, sier han.

Arbeidstrening

Arbeidsministeren sier det skal skje ved å øke innslaget av graderte trygdeytelser slik at flere kan kombinere trygd og arbeid.

– Regjeringsplattformen slår fast at den reelle uføregraden for den enkelte skal følges opp, slik at folk får brukt restarbeidsevnen sin. I dag er det sånn at de aller fleste får 100 prosent uføretrygd, sier han.

I tillegg til økt innslag av graderte ytelser, varsler statsråden at flere skal kunne bidra i arbeidstrening og opplæring av trygdede.

– Vi skal sørge for flere tilbydere som kan kvalifisere den enkelte tilbake til arbeidslivet samt legge til rette for et bedre samspill mellom attføringsbedriftene, frivillige lag og organisasjoner. Sosialt entreprenørskap er en viktig del av jobbstrategien til denne regjeringen, sier han.