ChapDrive holder på å bli grossist i priser og utmerkelser, og forrige uke investerte Statoil, Northzone og Hafslund 14 millioner i det unge trondheimsselskapet.
Endret: 05.07.2007 kl. 07:28
Inne i NSBs haller på Marienborg bygger karene i ChapDrive opp hele energikjeden for en vindmølle. De skal simulere vind, den ferdige vindmøllen og et kunstig strømnett. Dersom teknikken virker, skal en 300 kilowatts vindmølle med hydraulisk kraftoverføring settes opp på Valsneset på kysten utenfor Bjugn.
Vanskelig vedlikehold
I dag har vindmøllene en mekanisk girkasse og en generator i toppen av turbinene. Dette gjør vedlikeholdet vanskelig, farlig og kostbart. ChapDrives hydraulikkløsning plasseres i bunnen av vindmøllen, noe som også er gunstig for vekten og vektbalansen, særlig med tanke på at vindmøller en dag skal plasseres langt til havs.
Forrige gang Adresseavisen skrev om ChapDrive var i mai. Da hadde bedriften nettopp vunnet 500 000 kroner i gründerkonkurransen Innovator 07, som NTNU og SpareBank 1 Midt-Norge står bak. Daglig leder i ChapDrive, Åsmund Furuseth, sa da at «prisen kommer godt med. Vi har ikke profesjonelle investorer inne nå, og er i gang med å utvikle prosjektet. Prisen hjelper oss over sommeren».
Selv om det er bare vel en måned siden, har situasjonen endret seg mye. Onsdag i forrige uke gikk Statoil New Energy og ventureselskapene Northzone og Hafslund inn med 14,3 millioner kroner til videre utvikling. Likevel er ikke DNBs innovasjonspris ubetydelig.
– Det er nok bedrifter i konkurransen som ikke har kommet så langt som oss, men det er slike priser som motiverer oss og driver oss fram til et ferdig produkt, sier Åsmund Furuseth.
100 milliarder
Hydraulikk er fra før brukt i kraner, vinsjer og i gruvedrift. Å bruke hydraulikk i vindturbiner har vært snakket om siden 1980-tallet, men vekten og effektiviteten i de gamle møllene var et problem. Ideen til teknologien ChapDrive bruker, tilskrives førsteamanuensis Ole Gunnar Dahlhaug og professor Peter Chapple ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU.
Per Olav Haarberg brukte sin masteroppgave til å lage en vindturbin på 50 kilowatt som ga oppløftende resultater ved testing. Nå skal en turbin på 3000 kilowatt testes, og man regner med å ha installasjoner på én megawatt klare til neste år.
– Vi retter oss mot et marked som internasjonalt er på 100 milliarder kroner, og vår teknologi har stort potensial, konkluderer Furuseth.
