Det har tidvis vært en norsk folkesport å klage over høye bensin- og dieselpriser. For drøyt fem år siden nådde Facebook-gruppen «Protestaksjonen mot høye bensinpriser» over 100 000 medlemmer.
Nå kan en ny rapport fra Konkurransetilsynet helle - vel - bensin på bålet, skriver bt.no
Tilsynet har sammenlignet bruttofortjenesten på drivstoff til forbrukere i Sverige og Norge, altså hva kjedene sitter igjen med før faste kostnader skal dekkes.
Mens nivået var ganske likt frem til 2005, steg marginene i Norge dramatisk i årene frem til 2011. I samme periode forble marginene i Sverige omtrent som før. Det samme gjaldt for Storbritannia.
Beregningene viser at bruttofortjenesten pr. liter i 2011 var økt til 1,47 kroner i Norge, mens den i Sverige lå på 1,03 norske kroner.
Marginøkningen gjorde at norske drivstoffselgere i 2011 satt igjen med 435 millioner kroner ekstra, målt mot hvis marginene hadde vært uendret fra 2005.
Best å fylle søndag
- Forbrukerne må bli mer bevisste, sier direktør Christine B. Meyer i Konkurransetilsynet.
I rapporten peker tilsynet på flere forklaringer på at bensinstasjonskjedene nå har økt marginene. Det har lenge vært fokus på at prisene gradvis konkurreres ned gjennom uken, før konkurrentene kollektivt hever dem hver mandag.
- Nå ser vi at vi har fått en ny pristopp torsdager, sier konkurransedirektør Meyer.
Fremdeles er det aller billigst å kjøpe drivstoff søndag eller mandag morgen.
Professor Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole tør ikke konkludere med at prismønsteret gjennom uken kan forklare de høye marginene i det norske markedet.
- Når du har et mønster, kan de fleste privatpersoner tilpasse seg det. De prisbevisste fyller på søndager. Det kan godt hende at bensinen ikke er så dyr målt mot Sverige for de prisbevisste, men at den er dyrere for de ubevisste, sier Foros.
- Få fyller billig
Seniorrådgiver Jan Petter Fedje i Konkurransetilsynet har utarbeidet drivstoffrapporten. Han forteller at de allerede i 2010 observerte at enkelte stasjoner skrudde opp prisen også på torsdagene.
- Dette har gått fra lite omfang til stort omfang. Hvis mange forbrukere flyttet drivstoffyllingen til lavprisdagene, ville ikke selskapene tjent på å øke prisen torsdager. Men vi ser at ikke mange forbrukere tilpasser seg, sier Fedje.
Det er nettopp derfor Meyer oppfordrer forbrukerne til å våkne opp. Mange velger å fylle opp tanken på fredagen, som er en av de dyreste dagene.
I tillegg til at kjedene nå kollektivt setter opp prisene to ganger i uken, har de ifølge Konkurransetilsynet også lyktes med å øke sine veiledende priser.
EU: Dårlig konkurranse
Marginøkningen kom fra et allerede høyt nivå. I forbindelse med at StatoilHydro i 2008 ville overta bensinstasjonskjeden JET fra ConocoPhillips, gjennomførte EUs konkurransemyndigheter en grundig undersøkelse av det skandinaviske markedet for salg av drivstoff til forbrukere.
Konklusjonen ble at StatoilHydro fikk overta stasjoner i Sverige og Danmark, men ikke i Norge. Her hjemme var konkurransen i bensinstasjonsmarkedet for dårlig til at EU ville tillate at en konkurrent fikk overta en annen.
«Marginene i detaljhandelen for drivstoff i Norge er veldig høye, og blant de høyeste i Europa», konkluderte EU med bakgrunn i tall fra 2006. I den neste femårsperioden økte fortjenesten altså ytterligere.
Selv om tilsynet konkluderer med at ukemønsteret er en viktig årsak til at drivstoffselgerne har økt fortjenesten, betyr ikke det at de bryter konkurransereglene.
- Vi har ikke indikasjoner på at koordineringen er ulovlig. Det som bekymrer oss er at marginøkningen har skjedd i Norge, men ikke i Sverige, til tross for lik struktur i markedet, sier Christine B. Meyer.
Foruten å oppfordre forbrukerne til å fylle når prisen er lav, vil Konkurransetilsynet nå se på om nye aktører har vanskelig for å etablere seg i markedet når depotene er eid av de eksisterende aktørene. Meyer varsler også tøffere kontroll med fusjoner. Shell og Statoil må fra nå av melde inn hver gang de planlegger å ta over en konkurrent.
- Drevet av kostnader
Statoil mener marginøkningene har vært nødvendige for å dekke inn høyere kostnader.
- De økte marginene skyldes en kombinasjon av kostnadsøkning og våre resultatkrav, sier kommunikasjonsdirektør Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail Norge.
Ifølge Heldaas har kostnadene økt betydelig som følge av nye lovkrav og standard for bygging, drift og vedlikehold av bensinstasjoner og tankanlegg.
- Som eksempel ble byggekostnadene ved en stasjon doblet fra 2007 til 2014, sier Heldaas.
- Men hvorfor har marginene økt mer i Norge enn i Sverige?
- Kostnadsutviklingen er ulik. Alle kostnader øker mer i Norge enn i Sverige.