Det må flere og sterkere virkemidler til for å nå klimaforlikets mål om å kutte CO2-utslippene fram til 2020, konstaterer Miljødirektoratet i en ny rapport. Det er et gap mellom vedtatte virkemidler og klimamålet på hele 8 millioner tonn CO2, ifølge rapporten.

Oljesektoren er hovedproblemet. Mens utslippene fra andre sektorer er redusert eller i det minste har flatet ut de siste årene, er utslippene fra olje- og gassutvinning nesten doblet siden 1990. De vil fortsette å stige fram til 2020, ifølge fremskrivningene i Miljødirektoratets rapport.

– Mer ambisiøst

– Det er vanskelig å se hvordan vi skal nå klimamålene uten en mer ambisiøs klimapolitikk for petroleumssektoren. Da tenker jeg først og fremst på elektrifisering av nye installasjoner og store ombygginger offshore, sier Nils A. Røkke, klimadirektør i forskningskonsernet SINTEF.

Miljødirektoratet peker også på elektrifisering og redusert fakling som sentrale tiltak for å redusere utslippene. Skal klimamålet nås, forutsetter det også ingen omfattende ny aktivitet som øker utslippene, heter det i rapporten.

Fullskala rensing

Utslippene skal reduseres ytterligere, og drastisk, fram mot 2030 og 2050.

– Da må vi iallfall følge opp de tiltakene Miljødirektoratet foreslår nå og unngå å «låse inn» enda mer utslipp i framtiden. Dersom vi nå vedtar å bygge ut nye olje- og gassfelt med gassturbiner, gir det utslipp i 30 år framover. Vi må også sikre realiseringen av et fullskala anlegg for CO2-fangst og -lagring (CCS), sier Røkke.

Miljødirektoratet har i sin rapport lagt til grunn at det skal bygges minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst og -lagring innen 2020.

Rapporten foreslår også en rekke tiltak for industri, bygg og for transportsektoren, blant annet for å sikre fortsatt overgang til el- og hybridbiler.

– Kvotehandel ikke nok

Målene i klimaforliket viser at vi har ambisiøse politikere, mener Røkke, men etterlyser realitetsorientering om hva som må til for å oppnå målsettingene. For det er ikke nok med kvotehandel.

– Miljødirektoratets rapport viser at EUs kvotesystem ikke kan være bærebjelken i Norges energi- og klimapolitikk. Kvotesystemet er viktig, men ikke tilstrekkelig, sier Røkke.

Han etterlyser mer treffsikre tiltak, også for å gjøre nytte av ny kunnskap og løfte fram ny klimateknologi, slik Tyskland har gjort med solenergi.

– Det skapte et marked som løftet solenergi til et nytt nivå som hele verden nå drar nytte av. Markedsmekanismer alene kan ikke løfte klimateknologier, overgangsordninger må etableres, sier Røkke.