Det sier EØS/EU-statsråd Vidar Helgesen (H) til Adresseavisen.

I dag åpner regjeringen for alvor debatten om frihandelsavtalen som er på gang mellom USA og EU – og konsekvensene den kan ha for Norge. Regjeringens utredning av mulige konsekvenser presenteres i dag.

Torsdag, overfor Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) på deres årsmøte i Trondheim, luftet Helgesen noen av problemstillingene den såkalte TTIP-avtalen (Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap) stiller Norge overfor.

Verre for fiskeeksporten

Han viste til at Europa er Norges viktigste sjømatmarked, med en eksport for 36 milliarder kroner i 2013, selv om det i dag ikke er frihandel for blant annet laks, makrell og reker.

–Norsk sjømatnæring vil få en klar utfordring og risikerer økt konkurranse dersom det blir en frihandelsavtale og USA får bedre tilgang til EU enn det Norge har, sa Helgesen.

Ingen av oppdretterne i salen hadde spørsmål, kanskje fordi det til nå har vært forholdsvis lite oppmerksomhet om TTIP.

Men det er snakk om verdens største frihandelsavtale, også kalt alle frihandelsavtalers mor, dersom den blir realisert. Forhandlingene mellom USA og EU startet i fjor sommer, og intensjonen er at en avtale skal være klar i 2015.

–Prosessen går fort. Overraskende fort, sier Helgesen.Norge sitter naturlig nok ikke ved bordet, men prøver å følge forhandlingene tett.

Bak lukkede dører

–Vi snakker med kommisjonen og ulike EU-land. Da jeg traff EUs handelskommissær Karel De Gucht i Davos i januar, formidlet jeg at vi vil bli berørt av avtalen og var interessert i dialog. Det forsto han godt, men gjorde klart at forhandlingene var komplisert og at det foreløpig ikke var ønskelig med involvering fra tredjeparter. USA har signalisert at tilslutning til avtalen fra tredjeparter er en mulighet, sier Helgesen.

Mer kunnskap om forhandlingene og hva avtalen vil gå ut på, regnes med å bli klart når fjerde hovedrunde i forhandlingene holdes i juni.

Må ha en tilknytning

Om det er regjeringens ønske at Norge skal delta i avtalen, vil han ikke svare klart på.

–Det gjenstår å se om det blir en TTIP-avtale. Men hvis det blir, får den konsekvenser for Norge og norsk næringsliv, enten vi blir en del av avtalen eller ikke. Det er en virkelighet vi ikke kan stenge ute, og vi ønsker å være forberedt. Og som ledd i dét legger vi opp til debatt allerede nå, sier Helgesen.

Han medgir samtidig at Norge neppe kan bli værende helt utenfor en eventuell TTIP-avtale.

Ny EU-kamp

–Kan dette bli en ny slags EU-kamp i den norske offentligheten?

–En mulig endring som er lite ønskelig for Norge, gjelder genmodifisert mat. På det området er USA mer liberal. For landbruket generelt vil TTIP antakelig ikke ha betydelige virkninger, ettersom vi ikke har så stor eksport.

–Vil en TTIP-avtale sette til side EØS-avtalen?

–Siden opprettelsen av EØS-avtalen i 1992 har vi tatt inn 9000 direktiver og forordninger i det norske regelverket. Mange av disse vil måtte endres. EØS betyr mye for Norge, men ikke for EU.

Grete Holstad72 50 16 06grete.holstad@adresseavisen.no