TYDAL: Fra Tokyo og Chicago kommer folk for å oppleve Sylane fra hesteryggen. Dyrhaug Ridesenter er ingen stor bedrift, men internasjonal i snittet. Nå forberedes sesong nummer 38 med islandshest i fjellet.
Endret: 10.12.2007 kl. 12:01
– Ikke sjelden opplever vi at enkeltpersoner eller små grupper kommer ens ærend fra fjerne utland til Tydal for å være med på guidet ridetur i fjellet. Vi henter dem på Værnes, og etter noen dagers fjellopplevelser kjører vi dem tilbake til flyplassen. Noen bryr seg ikke om å gjøre eller se annet når de først er i Norge, forteller Ole I. Dyrhaug til Adresseavisen.
Faren hans, Oddmund, er antagelig den eneste som har mer erfaring med hestebasert fjellturisme enn Ole Dyrhaug.
Han sier selv han var bare «gutvotten» da han begynte å være med pappa og hans turister til fjells.
Etter militær utdannelse i Garden drev Ole med rideturisme i Meråker i noen år før han vendte hjem til Tydal og overtok ansvaret for Dyrhaug Ridesenter.
Vidfaren gründer
– Far skulle liksom pensjonere seg midt på 1980-tallet. Men den gang var han jo ikke eldre enn 55 år, og fremdeles er han sprek og ivrig arbeidskar, forteller Ole I. Dyrhaug.
Sist sommer ferierte faren med 14 dagers ridetur i Jotunheimen. Tidligere har han gjort seg bemerket med å ri Norge på langs. Oddmund Dyrhaug er hestehandler i fjerde generasjon, men på merittlisten han står også sauegjeting i New Zealand og selfangst i nordlige farvann. Det var som selfanger han var innom Island og fikk sansen for den nasjonale hesterasen.
Med gangarten «tølt» er islandshesten mer behagelig å ri enn andre hesteraser, og med egenskaper som styrke og nøysomhet i tillegg, egner den seg utmerket for fjellridning.
– Vi drar over til Island og kjøper nye hester nesten hvert år. Utskiftning i egen flokk må til med jevne mellomrom. Hester som ikke er for gamle, selger vi gjerne til familier som ønsker seg egen islandshest.
Kanefart og spel
Akkurat nå er det rolige dager på Henmo i Tydal, der Ole I. Dyrhaug med familie og flere titall hester holder til. Vinters tid begrenses hesteaktiviteten stort sett til ett og annet kanefart-oppdrag.
Men like over jul blir det en hektisk periode i forbindelse med Karolinerspelet, som foregår på muesumsområdet like ovenfor Dyrhaug-familiens eiendom. Hele «hæren» samles da i stallen på Henmo, og rir derfra i flokk til spelplassen.
– Mange forberedelser til sesongen i fjellet må gjøres i løpet av vinteren. Markedsarbeid ikke minst. Vi var tidlig ute med egen hjemmeside – den har vært i flittig bruk siden 1996. Ellers blir det å delta på messer og pleie kontakt både med faste reisebyrå-forbindelser bl.a. i Tyskland og Canada og med gamle kunder. Mange kommer igjen når de først har fått smaken på fjellridning, sier Dyrhaug.
Betatt av fjellet
For mennesker som kommer fra tett befolkede deler av kloden, er det stort å få oppleve svære fjellvidder hvor absolutt ingen andre enn de selv er å se eller høre. Ole I. Dyrhaug registrerer at lokaliteter som er «upåvirket» av ikke-naturlig lyd og lys, blir mer og mer attraktive.
– Er du selv blitt rik av denne geskjeften?
– Ikke rik på penger, iallfall. Men jeg har et godt levebrød, og jeg vil påstå jeg er blitt rik på opplevelser og møter med mange slags mennesker. Selvsagt må jeg være fornøyd som får holde på med det jeg trives med – være ute i fjellet og vise andre hvor fint det er. Litt miljøbevissthet og hensyn til naturen forkynner jeg også. Mange setter pris på å bli fortalt hvordan de skal oppføre seg i fjellet. Vi prøver også å finne veier og stier for rideturene som ikke utfordrer vanlige turgjengere.
Fjellområdet Dyrhaug Ridesenter normalt bruker strekker seg fra Storlien i nord til Røros i sør, fra Roltdalen i vest til et stykke inn i Jämtland/Härjedalen i øst.
Rideturene som går over en hel uke, blir gjerne 15-16 mil lange. Kundene kan for øvrig velge mellom turopplegg for én, to eller tre dager. Delvis er tilbudene knyttet til kurs og konferanser – gjerne på Væktarstua i Stuggudal, hvor Dyrhaug Ridesenter også har en liten eierpost. Men mange turer selges som selvstendige pakker. Både nordmenn, andre skandinaver og utlendinger fra fjernere strøk ønsker seg til Tydal for å oppleve fjellnatur fra hesteryggen – basta!
