– På telefonen har jeg 2150 bilder og 117 videoer, sier Karoline, som fyller tolv til høsten.

125 av bildene er delt på Instagram, og mange av dem sendes til venner med bildedelingstjenesten Snapchat.

– Er det viktig å dele?

– Nei, ikke hele tiden. Men hvis jeg har gjort noe morsomt, så vil jeg dele det, sier hun.

I dagens Ukeadressa kan du se fotoreportasjen om Generasjon Z, som «Oppdraget» har fulgt i to uker.

Om noen år skal denne generasjonen inn i arbeidslivet. Faren til Karoline, Gaute Myklebust, er utviklingsdirektør i Atmel Norway, som utvikler berøringsteknologi for smarttelefoner og nettbrett.

Han tror at mediebruken til dagens ungdommer, Generasjon Z, vil kunne endre fremtidens arbeidsliv.

Mer kontakt

– For vår generasjon er sosiale medier noe du gjør på kvelden. Det er ikke en integrert del av arbeidsdagen for veldig mange. Jeg tror de som vokser opp nå vil dra med seg den måten å være i kontakt med mennesker inn i arbeidslivet.

– Hvordan da?

– Vi er vokst opp i en skole med mange prøver og mye individuelt arbeid, men vi går over i en situasjon der man alltid er pålogget. Det vil gi en evne til å oppsøke informasjon og samarbeide på en helt annen måte, sier han.

Karoline fikk sin første Iphone da hun var seks. Den var uten simkort, så hun kunne ikke ringe med den, men den kunne likevel brukes til å ta bilder med, spille av lyd og video eller spille spill.

Nå gjør telefonen at hun kan være i kontakt med venner fra hun kommer hjem på skolen, til hun legger seg. Ofte gjennom Kik, som er en gratis meldingstjeneste.

– Jeg ringer bare nå jeg har det travelt, sier hun.

Gaute Myklebust sier tilgjengeligheten, at folk hele tiden er logget på internett, gjør at skillet mellom jobb og privatliv viskes ut.

– Til nå har det nok gått mest på bekostning av privatlivet. Men følger med og sjekker mail gjennom hele ettermiddagen, og det er vanskelig å ta ferie. Men det har egentlig vært ganske liten lekkasje den andre veien til nå. Hvorvidt det vil endre seg vet jeg ikke, men det er kanskje noe som bør gå begge veier. Nå er det nok først og fremst til arbeidsgivers fordel, mer enn den ansatte, sier han.

– Det blir etter hvert ansett som et privilegium å kunne gå offline, og være det i tre uker.

– Større del av livet

Seniorforsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef sier at sosiale medier og digitale løsninger i stadig større grad vil prege arbeidslivet som dagens tenåringer etter hvert skal inn i.

– For å håndtere jobben må man være på Facebook og Twitter, og bruk av digital informasjon og digitale kunnskapsressurser vil bli stadig viktigere, sier han.

– Vil jobben bli en større del av livet?

– Ja, dessverre kan du si. Men dette er både på godt og vondt. Ved å være mer tilgjengelig, blir man samtidig mer fristilt fra den fysiske arbeidsplassen. Derfor kan folk dra på hytta på torsdag i stedet for fredag. Men denne friheten har også en kostnad. Man er hele tiden tilgjengelig for jobben, og vi ser også nå at flere og flere sjekker mail og oppdaterer seg på jobben i løpet av sommerferien, sier Brandtzæg, men sier det også er tendenser til en motreaksjon:

– Noen bedrifter går i en annen retning, og stenger med mailserveren klokken fem for at arbeidstakerne skal få fri, sier han.

– Hvilken type teknologisk og digital kompetanse vil fremtidens arbeidstakere behøve?

– Det kommer an på type jobb, selv om kunnskaper om sosiale verktøy vil bli viktig. Jurister opplever nå nye juridiske problemstillinger på grunn av sosiale medier, men journalister må kunne håndtere kildekritikk i sosiale medier. Det samme vil gjelde for mange kunnskapsbaserte yrker.

– Vil et økende krav til slik kompetanse får til økende ulikhet i Norge?

– Ja, dessverre så viser det seg at jo flere nye verktøy man får, desto større gap blir det i befolkningen. De allerede eksisterende forskjellene blir større, og de som allerede har falt utenfor blir enda mer marginalisert. Samfunnet blir mer og mer komplekst, og det er allerede store forskjeller i de digitale ferdighetene. For eksempel vil det å kunne håndtere sitt eget personvern bli mer og mer viktig, ettersom vi etterlater oss spor overfalt, sier han.

Brandtzæg sier forskjellene ikke vil bli utjevnet, selv om dagens tenåringer er født og vokst opp i internettsamfunnet.

– Det er store forskjeller mellom ungdommene, like store som mellom de voksne. Utviklingen skjer også radikalt fort. Det du kunne i går, blir raskt utdatert i morgen, sier han.

Fare for mobbing

Gaute Myklebust er enig i at personvern er en av de største utfordringene med nye sosiale medier. Han og datteren har snakket om hva hun deler på Instagram, hva andre enn vennene kan se, og om vern av passord.

Selv om smarttelefoner og nettbrett ofte er så enkle å bruke at selv barn under skolealder lett kan benytte dem, så er det andre problemstillinger som er langt mer krevende.

– Sosiale medier krever en helt annen modenhet enn tradisjonell kommunikasjon. En ting er personvern, det andre er mobbing. Når du kan nå så mange raskt og effektivt, så åpner det for mange typer uheldig bruk. Veldig mange foreldre vet heller ikke hva som foregår på mobilen, sier han.