- Ingen politiker kan vedta at noen skal integreres. Vi kan legge til rette, men de som kommer hit må selv ta ansvar for si egen integrering, sa Listhaug da hun i ettermiddag la frem regjeringens store integreringsmelding på en kommunekonferanse i regi av KS i Oslo.

Listhaug legger ikke skjul på at hennes tiltakspakke består av mange krav og forventinger til de som kommer og vil bo i Norge.

- Ja, det gjør vi. Det er å ta folk på alvor, sier Listhaug til Adresseavisen.

Hun fastslår at uttryket «gjør din plikt, krev din rett» er også må være gyldig for de nye.

- Det er helt avgjørende å ha en balanse mellom de som betaler inn og de som tar ut av våre felles goder, sier Listhaug – og legger til at integreringsarbeidet først og fremst handler om å gjøre nye landsmenn til hode skattebetalere.

- Innvandrere som skal bo og leve i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere, lære norsk og bli deltakende samfunnsborgere.

Listhaug vil nå ha en integreringspolitikk langs tre stolper; Starte tidligere, stille større krav og belønne innsats.

- Vi må se hvert enkelt menneske. Vi kan ikke klientifisere flyktningene. De har rømt og reist langt - og er ressurssterke, sier Listhaug.

Her er Listhaugs krav til økt egeninnsats:

• Egne mottak med for de som vil og kan hurtigintegreres

• Utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak

• Utrede bruk av økonomiske virkemidler som incentiver og bonusordninger for beboere

• Innføre obligatorisk 50 timer opplæring i kultur- og samfunnskunnskaps for alle asylsøkere i mottak

• Innføre krav om deltakelse i introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for kvinner mens de enda er i fødselspermisjon

• Innføre botidskrav på fem år for mottakere av kontantstøtte

• Kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap

• Heve botidskrav for statsløse og norskgifte fra tre til fem år.

• Heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap – forslag sendes på høring

• Innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelser av visse bestemmelser i straffeloven.

KRONIKK: «Jeg forundres over at utlendinger har vanskelig for å kalle Norge mitt land» (PLUSS)