Fra nyttår endres reglene for utbetaling av uføretrygd. Det skjer i kjølevannet av uførereformen som ble vedtatt i Stortinget i 2011 (se faktaboks).
Regjeringen argumenterer med at det vil bli lettere å kombinere arbeid og trygd. Reformen har som mål å få flere ut i arbeidslivet.
Noen taper og noen vinner på omleggingen. De som har uføretrygd og lånegjeld vil komme dårlig ut. Det dreier seg om rundt 50 000 personer som kan tape opp til 6000 kroner i måneden, skriver Aftenposten.no.
Lise Hetland er en av dem. Hun vil få flere tusen kroner mindre utbetalt per måned med de nye uførereglene.
- Jeg må jobbe mer for å få det samme som nå og de siste årene. Ja, uførereformen kan tvinge de som utnytter systemet ut i jobb, men hva med de som er syke og ikke klarer å jobbe mer?
Les også: Kjære Robert Eriksson. Du kunne ikke ha tatt mer feil.
Kraftige reaksjoner
Både organisasjoner og opposisjonspolitikere har reagert kraftig på de nye reglene for uføretrygdede. Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har forsvart ordningen med at de uføre som ligger an til å tape mest, skal få kompensert det gjennom en treårig overgangsordning.
Denne gruppen skal altså skjermes i tre år. Hetland mener overgangsordningen knapt kan kalles et plaster på såret.
- Jeg får altså tre år til å tilpasse meg en lavere inntekt, en drastisk endring hvor jeg taper flere tusen kroner i måneden. Jeg rammes hardt av de nye uførereglene. Det går ut over min mulighet til å kunne betale huslån, og det går ut over mine fritidsaktiviteter. Å jobbe mer enn jeg allerede gjør, gjør meg syk. Tre år vil ikke forandre på det.
Les også: Slik vil det nye budsjettet påvirke lommeboken din
Frykter hun må selge leiligheten
Hetland sier hun har prøvd alt for å kunne jobbe fulltid, men på grunn av sin psykiske lidelse er hun i dag 100 prosent varig ung ufør. Hun har funnet balansegangen nå og jobber to dager i uken med tilrettelagt arbeid hos «Stiftelsen psykiatrisk opplysning».
Jobber hun mer blir hun sykere. Hetland er åpen om sin psykiske lidelse og har blant annet skrevet debattinnlegg i Aftenposten tidligere i år.
- Det koster meg å jobbe, men jeg har funnet en balansegang som jeg kan leve med. Mange mener uførhet handler om latskap, at man ikke gidder å jobbe fordi det lønner seg å gå hjemme. Det finnes kanskje noen slike tilfeller, men de er heller unntaket enn regelen.
De siste årene har hun hatt stabil arbeidsinntekt (1G) utenom trygden. Det gjorde at hun kunne ta opp lån og kjøpe en liten leilighet sammen med samboeren. Med de nye reglene vil hun bare kunne tjene 0,4G før hun trekkes i trygd.
- Det betyr flere tusen kroner mindre å betale huslånet med hver måned. I verste fall kan vi kanskje ikke bo her mer, fordi jeg ikke lenger har råd.
Les Hetlands debattinnlegg: Når blir det alvorlig nok?
For syk til å jobbe mer
Hun opplever at uførereformen tvinger henne til å jobbe mer for å unngå å miste inntekt.
- Jeg skulle mer enn noe annet ønske at jeg var frisk nok til å kunne være i ordinært arbeid, kunne fungere like bra som alle andre, slippe stigmatisering og ha en ok inntekt. Selvfølgelig ville jeg ha jobbet mer om jeg kunne. Men å presse meg til å jobbe mer, det gjør meg syk, sier Hetland.
Hetland stiller et direkte spørsmål til arbeids- og sosialminister Robert Eriksson:
- Hvordan skal jeg tilpasse meg å miste flere tusen kroner i inntekt hver måned, når jeg er for syk til å jobbe mer?
Eriksson vil foreslå endringer
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) svarer i en e-post til Aftenposten. Der varsler han blant annet at han vil legge frem en egen sak til Stortinget før jul med forslag til en rekke forbedringer og forenklinger til de nye uførereglene.
Statsråden understreker at han ikke kan gå god for at den uføre kvinnen vil tape flere tusen kroner i måneden, men sier han vil se nærmere på saken.
På Hetlands spørsmål om hvordan hun skal tilpasse seg inntektstapet, svarer statsråden:
- For det første synes jeg det er veldig flott at Lise Hetland forsøker å jobbe, og at hun allerede kombinerer arbeid og uførepensjon ved at hun tjener opp mot friintektsgrensen på 88.370 kroner. Ny uføretrygd vil for de aller fleste medføre at man kommer ut likt som i dag - eller bedre. Samtidig reduserer denne regjeringen skatter og avgifter, noe som kommer alle til gode. For det tredje vil vi før jul legge frem en egen sak til Stortinget hvor vi vil foreslå en rekke forbedringer og forenklinger, for å hjelpe flere til å kunne kombinere arbeid og trygd.
- Hetland mener reformen tvinger henne til å jobbe mer for å unngå tap i inntekt. Var dette formålet med de nye reglene?
- La meg nok en gang få presisere: Ny uførereform ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen og vedtatt av Stortinget i desember 2011. Den blå blå regjeringen har foreslått en overgangsordning, slik at mange uføre slipper å få en skatteskjerpelse på opptil 20.000 kroner fra 2015. Hvis vi ikke hadde kommet med denne overgangsordningen, som i realiteten er en skattelette på til sammen 330 millioner kr i 2015, ville Lise Hetland fått skatteøkningen allerede neste år.
- Formålet med ny uførereform var at det skulle bli bedre og enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. Det blir det også.
- Hvordan skal statsråden sikre verdig inntektssikring for de som er for syke til å jobbe?
- Ny uføretrygd gir bedre høyere brutto uføretrygd enn i dagens ordning. En person som har minsteytelsen i ordningen ung ufør, vil med dagens ordning få en brutto ytelse på 218.300 kr. Mens man i ny uføreordning vil få en brutto ytelse på 257.200 kroner. Økningen i bruttoytelsen er for å kompensere for skatteomleggingen som stortinget vedtok i 2011. Dette gjør at de fleste vil komme likt eller bedre ut. På denne måten sikrer vi en verdig inntektssikring for de som er for syke til å jobbe.
- Kan statsråden forstå at reformen oppleves som urettferdig for de mest utsatte?
- Nei, den nye uføretrygden er en langt mer rettferdig og langt bedre uføreordning for de aller fleste, sammenlignet med dagens ordning. Det var derfor et bredt flertall i Stortinget vedtok dette i 2011.
- Det er to viktige prinsipper for den blå blå regjeringen å ivareta. For det første ønsker vi en uføretrygd som innebærer at det ikke skal være mer lønnsomt å motta trygd enn å jobbe. Det må ikke bli slik at det skal være mer lønnsomt å gå på uføretrygd, enn det er å jobbe i kassa på REMA. For det andre er det viktig for regjeringen å sikre en verdig inntektssikring for de som er for syke til å jobbe, skriver Eriksson i en e-post.