- Regjeringspartiene kan ikke svare at de bare innfrir valgløftene sine, når velgerne egentlig ønsket seg noe annet, sier professor Ottar Hellevik til Aftenposten.no.

Få vet mer om hva som rører seg i velgerkorpset enn ham. Han har arbeidet med holdningsundersøkelsen Norsk Monitor i 30 år, og kartlagt hvilke verdier det norske folk legger vekt på. Han begynte i jappetiden og så hvordan høyrebølgens verdier med individualisme og private løsninger så ut til å overta folkesjelen.

- Men rundt år 2000 skjedde det noe, sier Hellevik.

Da ble nordmenn mer opptatt av fellesskap og å ta vare på velferdsstaten.

- Også Fremskrittspartiet fremsto som en virkelig forsvarer av velferdsstaten. De lovet alle slags ytelser, så lenge de ikke hadde budsjettansvar, sier han.

Feiltolkning

I fredagens Aftenposten advarer statsviteren regjeringspartiene mot å feiltolke fjorårets valgseier: Mindre skatt tenner ikke velgerne

- Hvordan man tolker et valg er viktig, sier han.

Feiltolker seierherrene resultatet, kan de føre en politikk som gjør at den søte kløen i regjeringskontorene raskt kjennes som sur svie. Hellevik sier at velferdsstaten står så sterkt blant velgerne, at enhver politiker som gir inntrykk av å undergrave den risikerer en kraftig smell.

Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 2001 til 2005 falt statsministerens parti kraftig.

- De mistet tillit når det gjaldt å ivareta velferdsstaten. Det rammet dem mer enn Høyre som var regjeringens sterke parti, for Bondevik sto nok som en garantist for velferdsstaten, sier han.

Privatisering i omsorgssektoren, liberalisering av arbeidsmiljøloven og annen høyrepolitikk rammet regjeringssjefens parti hardt. LO og de rødgrønne partiene fikk solid ammunisjon til valgkampen i 2005.

Myke verdier

Før valgkampen i 2013 la Høyre og Erna Solberg vekt på at de ville snakke om "mennesker, ikke milliarder".

- Ja, de abonnerer jo på Monitor, ler Hellevik og bekrefter at han analyserte tallene for Høyre.

- Tradisjonelle høyresaker som skattelette er ikke lenger vinnersaker. Selv ikke i Frp er skatt viktigst lenger, legger han til.

- Om Høyre tolker valgresultatet som et ønske om mer høyrepolitikk, tar de feil.

- Valget fortalte at velgerne vil ha mer av det samme, men bedre. Etter åtte år med Stoltenberg syntes velgerne det var greit å la andre prøve seg.

Tallene viser at særlig Arbeiderpartiet tapte tillit i saker som eldreomsorg de siste Stoltenberg-årene. Høyre etablerte seg som et parti å stole på i eldreomsorgen. Og Erna Solbergs mannskap scoret veldig høyt på spørsmål om de hadde gode lederegenskaper, mens Stoltenberg og de rødgrønne stupte.

Beregne sitt publikum

Helleviks tolkning av tallene tyder på at valgresultatet var en tillitserklæring til de borgerlige, om at de kunne ivareta velferdsstaten bedre enn konkurrentene. Valgløftene om skattelette var helt underordnet.

Han ser en bekreftelse av denne tolkningen i strømmen av partimålinger etter at statsbudsjettet ble lagt frem, der regjeringspartiene stuper. Professoren tror ikke det er nok å forklare logikken bak skatteletter og trygdereform.

Hans tolkning koker ned til noe Peer Gyntsk:

«Se det fik fanden, fordi han var dum: og ikke beregnet sit publikum.»

Bernt Aardal: Ikke sikkert de ville ha Høyre- og Frp-politikk

Også den anerkjente valgforskeren og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, gjennomgår valget i 2013, og forbereder bok.

Nettopp derfor ønsker han ikke kommentere Helleviks konklusjoner spesielt. Men han gir følgende kommentar til de blås nedtur på meningsmålingene, ett år etter valget:

- Det er et spørsmål om det i valgresultatet ligger en tilslutning til Høyre og Frps politikk, i ett og alt. Det kan nok være grunnlag for å si at det ikke var veldig store endringer blant velgerne, som tilsier at det var Høyre- og Frp-politikk på flere områder de ønsket seg.

- Valget ga en stor fremgang for Høyre, og tilbakegang for Frp. Legger du dette sammen blir ikke økningen så veldig stor, heller ikke endringen blant velgerne.

- Man kan si at statsbudsjettet er den første anledningen for en ny regjering til å vise sin politikk. Men jeg tror man bør være litt forsiktig med å bruke de umiddelbare reaksjonene på budsjettet til å forklare nedgangen på meningsmålinger. Dessuten, når meningsmålinger gir veldig store utslag er det en tendens til at de over tid jevner seg ut, sier Aardal.