I boka "Frihet sammen – en ny sosialisme for en ny tid", som ble lansert tirsdag, tar SV-leder Audun Lysbakken et oppgjør med gamle dogmer på venstresida i norsk politikk.

"Den radikale venstresidens store feil har vært trangen til å tegne bilder av et perfekt fremtidssamfunn," skriver Lysbakken.

Rødt, grønt og rosa

For mange ble sosialisme synonymt med en fallert samfunnsmodell etter Berlinmurens fall, påpeker Lysbakken. For ham er det fortsatt et honnørord. Lysbakkens versjon av sosialismen rommer både rødt, grønt og rosa, ispedd en stor dose personlig frihet.

Hans kjerneverdier er sosial likhet, fellesskap og maktspredning. Det vil Lysbakken oppnå gjennom skrittvise reformer, ikke revolusjon.

"Ideen om et historisk sluttpunkt er politisk meningsløs, og potensielt farlig (..) Det er de mange små stegene som tar oss i riktig retning, ikke ventingen på det ene kvantespranget", skriver SV-lederen.

I boka lanserer Lysbakken fem byggesteiner i sitt nysosialistiske byggverk:

Kamp for sosial likhet og fellesskap.

Bærekraft og løsninger på miljøkrisen går foran alle andre hensyn når beslutninger tas.

Kamp mot alle former for diskriminering.

Liberal i spørsmål om individets frihet.

Skrittvise bevegelser mot et sosialistisk samfunn.

Vil ha Jonas

Dette vil Lysbakken oppnå i samarbeid med Ap og andre partier som vil være med å velte Solberg-regjeringen etter stortingsvalget i 2017. Lysbakken vil ha Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister, men skriver samtidig at "ingen skal kunne ta SVs støtte for gitt".

Lysbakkens anbefaling til partivennene er å sette klare betingelser for støtten, enten SV velger å gå med i regjeringen, eller om partiet velger å stå utenfor.

"Denne gangen må det være klart fir alle hva som er viktigst for oss, og hvordan det skal gjennomføres", skriver han.

Omfavner gründerne

Audun Lysbakken assosieres med venstresida i eget parti. Han har i flere sammenhenger tatt avstand fra tidligere SV-leder Erik Solheim, som for mange representerer det andre ytterpunktet i partiet.

Også da Lysbakken i 2005 markerte avstand til børs og spekulasjonsøkonomi, fikk han mange til å heve øyenbrynene.

"Det langsiktige målet er et samfunn som ikke har behov for en børs der arbeidsplasser spekuleres bort. Hvis eiendomsretten står i veien for demokratiet, er det demokratiet som skal gå foran», sa Lysbakken til VG.

Nå omfavner Lysbakken et av de viktigste tannhjulene i markedsmaskineriet, gründerne. SV-lederen vil bedre betingelsene for private næringsdrivende med gode ideer og evne til å skape arbeidsplasser.

"(..) bare marginale miljøer ytterst på venstresiden ser for seg et samfunn uten bruk av markedsmekanismer. Jeg mener markedet fungerer godt på mange områder, og jeg er glad vi har gründere og blomstrende private bedrifter", skriver han i boka.

Liker oljeplattformer

Det store problemet i markedsøkonomien er makten til de store bedriftene, finansmarkedene og overklassen, ifølge Lysbakken. Her tar han til orde for sterkere statlig styring, blant annet for å redde kloden fra global oppvarming.

Et av selskapene han vil ta styring over, er Statoil. Alternativet er å la Statoil og andre kommersielle selskaper bringe verden inn i en global klimakatastrofe, mener Lysbakken. I boka tar han til orde for en klimahandlingsregel etter modell av handlingsregelen for bruk av oljepenger..

"Jeg synes oljeplattformer er vakkert. (..) Likevel må vi spørre oss hvordan eventyret kommer til å ende. (..) Vi kan ikke ta opp mer olje og gass enn det togradersmålet tillater", skriver han.