Skal du fornye passet? Da må du gå på rådhuset, ikke politistasjonen.

Trenger du en utslippstillatelse? Da trenger du ikke bry deg om staten lenger, men kan sende søknad til din lokale kommune.

Trenger bestemor en rullator? Kommunen kan hjelpe. Du trenger ikke henvende deg til statlige hjelpemiddelsentraler.

Vil dere gifte dere borgerlig? Ordføreren kan stå klar.

Dette kan bli noe av fremtiden for norske innbyggere, dersom regjeringen får den som den vil.

- Staten taper makt

Kommunalminister Jan Tore Sanner og statsminister Erna Solberg la fredag frem den såkalte oppgavemeldingen, der det foreslås hvilke oppgaver fremtidens sammenslåtte kommuner kan få, skriver bt.no.

– Dette handler om å gi lokalpolitikere et større handlingsrom og sørge for at særlig de sårbare blant oss får bedre tjenester, uttalte Sanner, da han la fram reformen sammen med statsminister Erna Solberg (H) og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) fredag.

I tillegg til dagens oppgaver, vil regjeringen flytte en rekke oppgaver som i dag er fylkeskommunale eller statlige til de nye storkommunene (se faktaboks).

Spre makt

For Sanner er maktspredning en hovedingrediens i hele reformen.

– De siste tiårene har statens styring blitt gradvis mer detaljert. Mange lokalpolitikere føler de har svært lite handlingsrom. Vi gir nå kommunene flere oppgaver. Det innebærer at vi sprer makt, sier han til NTB.

– I tillegg skal vi gå gjennom all statlig detaljstyring med tanke på å gi kommunene mer handlingsfrihet. Denne gjennomgangen skal legges fram for Stortinget våren 2017, sier Sanner.

Statsminister Erna Solberg sier regjeringens utgangspunkt er at samfunnet bygges best nedenfra og oppover .

– Vi mener at vettet er jevnt fordelt og at vi er mangfoldige. Oppgaver og spørsmål kan løses litt ulikt rundt omkring i landet, sier hun.

– Romantisk Vedum

Kommunal- og moderniseringsministeren fnyser av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som i et intervju med NTB i forkant av partiets landsmøte denne helgen viser til en undersøkelse som forteller at folk i små kommuner er mer fornøyd med tjenestetilbudet enn folk i større kommuner.

– Det relevante i den undersøkelsen er ikke størrelse, men kommunenes økonomi. For oss er oppgaven å lage sterke fagmiljøer innen barnevern, PPT, eldreomsorg og så videre. Vedums romantiske drøm om å beholde en kommunestruktur fra 1965 er derimot oppskriften på fortsatt sentralisert makt i Norge, sier Sanner.

Tre nivåer

Det blir nå opp til Stortinget å ta meldingen om oppgavefordeling videre. Sanner sier han håper på en konklusjon allerede før sommeren.

– Jeg ønsker et så bredt samarbeid som mulig. Regjeringen har en særlig forpliktelse overfor KrF og Venstre, og det er jo i samarbeid med dem at regjeringen har konkludert med at det fortsatt skal være tre forvaltningsnivåer i Norge, sier Sanner.

I meldingen som ble lagt fram fredag, oppfordrer regjeringen til naboprat også fylkene imellom.

– Vi må se på hvilke oppgaver fylkene trenger for å kunne være en god samfunnsutvikler og danne sterke regioner, sa Sanner til NTB torsdag. Han vil imidlertid ikke tallfeste hvor mange som minimum bør bo i fremtidens fylker eller regioner

LES KOMMENTAR: Har de minste kommunene livets rett?

Forslagene

Flere av punktene har vært omtalt tidligere, men dette er noen av de viktigste endringene regjeringen foreslår:

Tannhelse: Offentlig tannhelsetjeneste er i dag en fylkeskommunal oppgave, og tilbys i hovedsak til barn og unge, psykisk utviklingshemmede, eldre og uføre. Disse går som oftest på skole eller mottar andre helsetjenester fra kommunen. Da er det bedre for innbyggerne at kommunen, som kjenner behovet deres godt, også får ansvaret for tannhelsetjenesten, argumenterer regjeringen.

I dag bruker fylkene rundt 3 milliarder kroner i året på tannhelse. Da er det 1,4 millioner innbyggere som har rett på offentlig tannhelsetjeneste, og i fjor var det over 800.000 som mottok en form for tjeneste fra det offentlige.

Basishjelpemidler: Innbyggere som trenger basishjelpemidler i hverdagen får ofte helse- eller hjemmetjenester av kommunen. I dag er ansvaret for basishjelpemidler delt mellom stat og kommune, noe som både er uoversiktlig og byråkratisk, mener regjeringen.

Eksempler på hjelpemidler som kan bli kommunens ansvar er badekarbrett, dusjkrakk, toalettstøtter, ganghjelpemidler som krykker og rullatorer. I dag er det rundt 400.000 registrerte hjelpemiddelbrukere, det vil si åtte prosent av befolkningen.

Psykiatri: DPS (distriktspsykiatriske sentre) ligger i dag under de regionale helseforetakene og tilbyr psykisk helsehjelp som døgntilbud, dagtilbud, poliklinikk og akutt-team. Regjeringen vil gjennomføre en forsøksordning der kommuner med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse tar over driften av DPS, for å se om dette kan gi bedre og mer helhetlige tilbud til innbyggerne.

Barnevern: I dag er ansvaret delt mellom stat (Bufetat) og kommunene. Mange kommuner har små og sårbare barnevernavdelinger. Regjeringen vil gi kommunene et større ansvar også for resten av barnevernstjenestene, men sier at det fortsatt vil være behov for en statlig andrelinjetjeneste.

Endringene i barnevernet skal behandles i en egen lovproposisjon som legges fram for Stortinget våren 2017. Før den tid skal det gjennomføres forsøk med utvidet ansvar for barnevernet  i noen kommuner.

Boliger: Statlige Husbanken bør få en redusert rolle i det boligsosiale området, foreslår regjeringen. Den er lite konkret på hvordan oppgavene skal fordeles, men skriver at "lokalt er det enklere å se ulike tilbud i sammenheng og finne gode løsninger på boligbehov. Ved å flytte mer ansvar til kommunene kan de som trenger hjelp få bedre tilbud tilpasset deres behov og lokalsamfunnet. Kommunen får også et mer helhetlig ansvar og får flere virkemidler til å hjelpe innbyggerne".

Naturforvaltning: Kommunene skal få ansvar for innlandsfiske, jakttid, enkelte utslippstillatelser, støytillatelser, vannscooter, motorferdsel i utmark og konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dette er oppgaver som i dag tilligger statlige eller fylkeskommunale myndigheter. Også ordningen med utvalgte kulturlandskap i jordbruket og næringstiltak for skogbruket foreslås overført til kommunene.

Borgerlige vigsler: "Nå kan ordføreren eller en annen fra kommunen bidra til at innbyggerne får sine drømmebryllup" skryter regjeringen. Når kommunen tar over oppgaven med borgerlige viglser kan det bli enklere å få giftet seg der man ønsker, enten det er i rådhuset, på en fjelltopp eller på stranden. Det vil være opp til kommunene å bestemme hvor vigsler kan finne sted. I dag er det dommere som utfører borgerlige vigsler. Nå kan det og andre notarialforretninger overføres til kommunene.

Sivile politioppgaver:  I forbindelse med politireformen er det flere oppgaver som vurderes flyttet til kommunen. Regjeringen foreslår at kommunene skal ta politiets jobb med å godkjenne brukthandlere og forvalte hittegods og håndtere løse eller farlige hunder.  Det skal i tillegg utredes om utstedelse av pass, meldingsordningen for EØS-arbeidstakere og sekretariatsfunksjonen til forliksrådene skal overføres til kommunene.

Videregående skoler: I dag har fylkeskommunene ansvaret for videregående skoler, mens kommunene har ansvaret for barne- og ungdomsskoler. Regjeringen foreslår at de største byene kan overta ansvaret for videregående opplæring, men sier at dette må vurderes fra by til by. Regjeringen mener det kan være fordeler for elevene hvis man kan se hele opplæringsløpet i sammenheng, fra barnehage til videregående. Det gir bedre mulighet for å sikre god oppfølging av elever med spesielle behov og redusere frafallet i videregående opplæring.

Kollektivtransport: I dag har fylkene ansvar for all kollektivtransport.Regjeringen mener det vil gi gevinster å flytte kollektivtransporten til de største kommunene, fordi de kan koordinere planleggingen av byen, trafikken og kollektivtransporten bedre. For eksempel kan byene planlegge egne kollektivtraseer i gatestrukturen eller se på hvordan store boligutbygginger og arbeidsplasser kan planlegges sammen med kollektivtilbudet. Men en forutsetning er at kommunene utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion, noe som trolig betyr en sammenslåing med omegnskommuner.